Jeg smelter vekk

Dagen startet seint.

Vi har vært på museet her i Luang Prabang. Det var det gamle palasset til kongen. For LP var jo hovedstaden her i landet, før den ble Vientiane. For å komme inn på museet, måtte vi dekke oss til; ikke gå i for korte klær, som i templer. Dette var nytt.





Vi var også innom et fotogalleri og et tempel under oppussing. Gull, gull, gull... Når man går rundt i museer og templer som disse, får man dollartegn i øynene. Selv blant masse fattige folk, står det store, mektige, gylne templer og palasser.

På kvelden, klokka halv sju, dro jeg, mamma og pappa på en forestilling; Laos "ballett/" dans. Dette var virkelig en spesiell opplevelse. Menn med masker og kvinner med store hodesmykker som danser en historie uten mening. Dans, som i folk som beveger hendene og føttene i sakte bevegelser. Og tar bevegelsene helt ut til fingerspissene.

Mine tanker om byen.. Og litt om dagen i går:
Luang Prabang er en by å anbefale. Det er en turistby, da. Veldig tilrettelagt for turister. Byen viser ikke hvordan resten av Laos er. Men likevel; det er en slappe-av-by. En by for.. harmoni. Byen ligger også på UNESCO's verdensarv-liste.

Da jeg, mamma og pappa gikk på toppen av "fjellet" i går tidlig, kunne vi se ut over hele byen. Det var virkelig et flott syn. Det er en utrolig grønn by, med palmer, trær, blomster, busker og sommerfugler over alt. Helt ulik noen annen by jeg har vært i.

Fossen vi var på i går er også å anbefale. Veldig vakkert der. Jeg og pappa gikk en tur gjennom "jungelen" (tilrettelagt)- opp til toppen av fossen. Der var det helt utrolig. Man gikk på steiner som formet en slags naturlig sti, med vann opp til anklene. Utsikt var det også. Det var en plass jeg ikke ville gå fra.

I morgen skal vi stå opp tidlig for å gå oss en tur til det kjente tempelet i området. Det må jo gjøres. Men da må man ha litt søvn også. Ferie er slitsomt.


- Stine

To Waterfall

Lars,Elin og Stine(Marie lå og sov) gikk ut 5.30 for og se på munke-vandringen med som cirka 200 munker, det satt ganske mange damer langs veien og ga alle de 200 munkene ris. De sier at det var et fantastisk syn så i morgen skal jeg også se på dem.

Etter på gikk de en 3 og en halv timers tur og spiste frokost(mens Marie sov fortsatt)

Klokken 12.00 tok vi en bil til Kuang Si Waterfall, Luang Prabang, LAOS. Dær badet vi og koste oss. Marie og Lars hoppet fra 4 meters høyt vannfall, litt scary :O

Stine og Lars gikk opp på toppen av vannfallet, helt litt over kan jeg nå si, de sier at det er fantastisk utsikt dær.Snart så skal vi gå og spise middag, vi aner ikke hvor.

For det er nye overaskelser hver dag, med forskjelige smaker :-)

- Marie -

Munkevandring i morgengry

Halvseks om morgenen begynner alle munkene, ca 200 av dem på rekke og rad,
sin vandring gjennom bygatene for å få allmisse, dvs en liten neve ris. De går
en fast rute, bl.a. rett utenfor hotellet vårt. Hver troende som ønsker det,
sitter å kne, og gir hver eneste munk en liten neve ris i skåla hans. Et herlig
skue. Munker i orange kapper og paraply er en fast del av bybildet. Det samme er
løse høner og haner. Disse finnes overalt, også i hagen på hotellet
vårt.

-Lars-

På kokkekurs i Luang Prabang, Laos

Idag har hele familien jobbet for føden. Vi har vært på kokkekurs og lært å lage laotisk mat på restauranten "Tamnak Lao Restaurant."

Dagen startet med en tur til markedet der ingrediensene til dagens måltider ble innkjøpt. Mange fine farger, noen gode lukter og noen ikke fullt så gode lukter. Kjøtt og fisk selges over disk uten noen muligheter for kjøling, i 35 gr. og med fluer i lufta ser dette ut som en utfordring for magen... Ellers bugner det av grønnsaker, urter, frukt og krydder - det er et flott syn.

Kokkene Leng Lee og Phia Yang viste oss tilsammen 7 retter der vi skulle velge 5 retter å lage, to lunsjretter og tre middagsretter med navn som Feu Khua, Oh Padek og Khua Maak Kheua Gap Moo - i tillegg chilipastaen "jeowbong" og "sticky rice".

Til tider var det litt vanskelig å forstå kokkene, de greier ikke å si R - så lemongrass blir til lemonglass, spring onion til spling onion og coriander til coliandel. Med litt humor og latter går det greit. Da er det fint å ha fått utdelt en kokebok vi kan støtte oss til når vi skal starte kokkeleringen.

"Now you can cook" sa kokken og jeg følte meg litt som å være med i et kokkeprogram på TV, ala Masterchef eller Ramseys kitchen.

Så var det å håndtere uvant gassbluss og veldig varm wok. Alt går fort og vi fant fort ut at det er viktg å ha alt ferdig i små skåler før woken ble fyrt opp. Det ble nydelig mat med mange smaker, både sterkt og ikke så sterkt. Det ble selvfølgelig alt for mye til at vi greide å spise opp mer enn halvparten. Etter kurs fra kl. 10 til kl- 4 dro vi mette og svette hjem til hotellet for en dusj og en høneblund. Tror vi skal greie å lage rettene når vi kommer hjem så det kan hende det blir laotisk kveld når vi kommer hjem...

-Elin

Dag 1 i Luang Prabang: Slappe-av-dag

Dagen i dag brukes på å slappe av, og gjøre andre småting. For eksempel det jeg gjør nå. Legger inn bilder på innlegg der det ikke er noen. Så du kan nå etterhvert se flere bilder på de tre siste bildene.

Luang Prabang er en veldig koselig by. Virkelig verdt all reisinga. En fin plass å slappe av på. Selv om vi ikke har gjort annet enn å sittet på rumpa i to dager, så er reising slitsomt. Byen har store preg av turisme og Frankrike. (Tidligere okkupert av dem.) Det er faktisk mer turistvennlig her enn i Chiang Mai.

Vi bor på "Villa Chitdara," (selv om det ikke heter 'Villa,' det heter 'Guesthouse.') Det er rent og pent her, med fine rom, god air-con (vi fryser faktisk om natta), osv. Søt hage.

Senere i dag skal vi på spa.

- Stine

"Et fint malt bilde"

PÅ BÅTEN:

Det har da blitt to 6-timers turer da. Det var en 'hard-seat’ båt i dag da, så vi satte oss på gulvet foran. Men det er jo veldig fin natur rundt elven. Av og til når du ser ut så ligner det på at det er et veldig fint malt bilde.

Men tiden går sakte når man ikke greier å sove så veldig mye.

Båten skulle gå klokken 09.00 men gikk 09.45 så vi kommer frem i 4 tiden da, men hvis man har en bok, noe å høre på og en pute så går det da greit. Det blir ganske varmt inni båten når det er så mange mennesker der, selv om det er vindu.

Gjestehuset vi var på var bra, men det ble veldig varmt innpå rommet, det var ikke ’air-condition,' men en vifte oppi taket. Vi kjøpte mat på gjestehuset, men ble litt for mye.

OM KVELDEN:

Vi trodde vi skulle komme fram 16.00, men kom fram klokka 17.15. Det ble skikkelig varmt, jeg trodde vi skulle komme tideligere fram, vi dro forbi mange båtplasser, men stoppet ikke på de plassene. For jeg trodde jo at vi skulle stoppe på en av dem. Så jeg ble litt sånn ’’skal vi ikke stoppe hær heller?’’

- Marie

Reise fra Chiang Saen i Thailand til Pak Beng i Laos

Før reisa:
Dette blir en lang reisedag. Vi skal krysse grensen til Laos, og reise med slowboat, en elvebåt, på selveste Mekongelven, livsnerven i Asia som går fra Kina til Sør-Vietnam. Dette var en helt fjern idé når vi begynte å planlegge turen. Hva med å reise inn i Laos på Mekongelven! Er det mulig? Nå er det en realitet. Vi skal reise i to dager på en lang og smal gammel fraktbåt, som er gjort om til å transportere folk, for det meste backpackere. 80 stykker stuver de inn på båten

Båten går forresten fra Chiang Kongh, så vi blir kjørt fra hotellet med den samme minibussen som i går. Avgang: klokka åtte. Vi står opp seks. Denne veien skal visst ha mye fin natur.

Etter reisa:
Mekongelven snor seg gjennom vill jungel og høye fjell på begge sider. Det er en helt fantastisk natur, som vi ikke hadde fått tilgang til på annen måte. Elva er både bred og doven, og smal, grunn, og heftig. Det er mye stein og fjell som lurer under vannflata, så styrmannen må passe på. Flere steder dukker det opp små landsbyer av bambushus, unger leker i vannet og de voksne er ute og sjekker garnene for fisk med de smale tømmerstokklignende båtene sine. Der stopper båten kanskje inntil bredden for å slippe av de lokale.

Vi har lagt oss til på et guesthouse i Pak Beng, halvveis til målet, som er Luang Prabang, den tidligere hovedstaden i Laos. Pak Beng er stort sett ei gate. Overnattingen er enkel, men helt og pent. 40 kroner natta for et dobbeltrom. Kan ikke være mye å leve av. I morgen blir det tidlig opp for å sikre seg en sitteplass, da halvparten må sitte på gulvet.

AD: Trodde 40 kr var lite. Hørte noen som hadde natta for 10 kr for et dobbeltrom.

Det var mange slike små "landsbyer" i jungelen ved elven.

Utsikten fra hotelbalkongen.

- Lars

Andre dag i Chiang Saen

Klokka er kvart på ti om kvelden, og jeg plages av masse insekter og myggstikk. De myggene nedi her er virkelig sultne. Og det er de mange løshundene og -kattene her også. Er så mange av dem.

Dagen i dag startet med en kjedelig engelsk frokost. Toast. Den fortsatte klokka ni med en sightseeing tur rundt i denne lille byen. Vi ble kjørt rundt i en kul elektrisk bil, og guidet av selveste hotelleieren. Vi stoppet bla. ved noen templer og et marked. Der kjøpte vi masse god, "ukjent" frukt. Koster jo ingenting



Utenfor tempelet satte folk opp lange, pyntede pinner for at familien skulle få et langt liv.








Deretter gikk turen videre med egen minibuss med sjåfør. Først; til "The golden triangle," en skikkelig turistfelle. Ikke noe særlig spesielt med plassen, egentlig. Men plassen er jo kjent fordi det er der grensene til Laos, Thailand og Myanmar (Burma) møtes. Vi måtte jo selvfølgelig ta noen turistbilder:











Etter det dro vi til Opium-museet. Eller "The Hall of Opium." Et skikkelig godt opplegg som anbefales. Det var dessverre ikke lov å ta bilder der inne, men det var en stor opplevelse. I løpet av ca 1,5-2 timer, fikk vi med oss den lange og.. harde historien til opium. Vi fikk se hva det gjorde mot folkeslag, mot mennesker, mot samfunn... Dette får man se i en god miks av bilder, filmer, lyd, "sansing," utstillinger. En veldig sterk opplevelse som fikk i alle fall meg til å tenke.

Dette er et fint sitat som sto på en vegg der inne:

"Our greatest glory is not in never falling, but in rising every time we
fall."
- Confucius (kinesisk filosof)

Etter det dro vi opp til tempelet "Rong Khun temple," også kjent som "The White temple." Det er et helt hvitt tempel som ligger i Chiang Rai, ca en time unna Chiang Saen. Vi tror dette er et ganske nytt tempel. Det så ut som om det holdt på å bli bygget, og dessuten holdt folk på å male inni. Dette var et helt annet tempel enn noe annet jeg har sett før. (Kunne ikke ta bilder her heller.) Malingene var veldig moderne. På den ene veggen var temaet "Lidelse," tror jeg. Det moderne. For det var malt mobiltelefoner, batman, klokker, og til og med noe fra avatar der. Veggene ble lysere og lysere før det endte i veggen ovenfor "Lidelse-veggen." Der var "Buddha-veggen." Der var det helt rent utenom Buddha-figuren. På veggene var det også malt mennesker i båter som dro fra lidelsen til Buddha. Dette var også temaet til selve tempelbygningen. Noe helt spesielt.

Vi dro også til en "Monkey"-grotte. Det var ville apekatter rundt der, og munker i oransje kapper. En lang trapp ledet opp til en grotte. Der inne var det mørkt. Og det luktet stramt. Men pappa hadde heldigvis med en lommelykt. Vi fant ut at det var en buddha-statue ++ inni grotten. Var også endel flaggermus. Spesielt.

Maten spiste vi på en "Gate-restaurant." Maten kostet til sammen 115 baht = 23 kroner. Utrolig.

Hjemturen dro gjennom et kjempefint landskap. Litt mer "landevei-aktig."

Nå må jeg legge meg. Skal opp 6 i morgen for å dra til plassen vi skal ta båt til Luang Prabang, fra.

- Stine