Vi har vært på museet her i Luang Prabang. Det var det gamle palasset til kongen. For LP var jo hovedstaden her i landet, før den ble Vientiane. For å komme inn på museet, måtte vi dekke oss til; ikke gå i for korte klær, som i templer. Dette var nytt.
Vi var også innom et fotogalleri og et tempel under oppussing. Gull, gull, gull... Når man går rundt i museer og templer som disse, får man dollartegn i øynene. Selv blant masse fattige folk, står det store, mektige, gylne templer og palasser.
På kvelden, klokka halv sju, dro jeg, mamma og pappa på en forestilling; Laos "ballett/" dans. Dette var virkelig en spesiell opplevelse. Menn med masker og kvinner med store hodesmykker som danser en historie uten mening. Dans, som i folk som beveger hendene og føttene i sakte bevegelser. Og tar bevegelsene helt ut til fingerspissene.
Mine tanker om byen.. Og litt om dagen i går:
Luang Prabang er en by å anbefale. Det er en turistby, da. Veldig tilrettelagt for turister. Byen viser ikke hvordan resten av Laos er. Men likevel; det er en slappe-av-by. En by for.. harmoni. Byen ligger også på UNESCO's verdensarv-liste.
Da jeg, mamma og pappa gikk på toppen av "fjellet" i går tidlig, kunne vi se ut over hele byen. Det var virkelig et flott syn. Det er en utrolig grønn by, med palmer, trær, blomster, busker og sommerfugler over alt. Helt ulik noen annen by jeg har vært i.
Fossen vi var på i går er også å anbefale. Veldig vakkert der. Jeg og pappa gikk en tur gjennom "jungelen" (tilrettelagt)- opp til toppen av fossen. Der var det helt utrolig. Man gikk på steiner som formet en slags naturlig sti, med vann opp til anklene. Utsikt var det også. Det var en plass jeg ikke ville gå fra.
I morgen skal vi stå opp tidlig for å gå oss en tur til det kjente tempelet i området. Det må jo gjøres. Men da må man ha litt søvn også. Ferie er slitsomt.
- Stine
