I morgen drar vi videre til Chiang Saen med buss. Har hørt at det skal være fint landskap oppover, så jeg får vel holde øynene åpne.
Hva vi har gjort i dag, kan du vel skjønne når du ser på bildene, men jeg skal skrive litt om det naa.
Vi fikk leid oss en bil med sjaafor for dagen, damen paa hotellet ordnet med det, 1000 baht for en hel dag (200 kr), og han kjorte oss rundt. Han var veldig hyggelig, og for en gangs skyld provde ikke den som kjorte oss aa selge oss noe. Behagelig. Deilig med air-con i bilen ogsaa, var saa varmt ute.
Forst gikk turen til "Long-neck village." Den plassen har vi hort endel om av folka rundt her. Det er et omraade der forskjellige stammefolk bor. Hele opplegget er egentlig at turister for komme aa se paa hvordan de bor, og se paa tradisjonelle folkedrakter osv. Men hele historien bak dette er trist. Disse er flyktninger fra Burma (Myanmar naa) som har bodd lenge i Thailand, men som aldri har blitt akseptert som thaier.
De har ikke rettigheter. Myndighetene "dekker" for dem, politiet kan ikke ta dem for aa bo ulovlig her. Sikkert i bytte mot at de skal la turister faa se paa dem. Stammefolkene faar heller ikke lov til aa gaa utenfor omraadet sitt. Mat osv maa andre frakte til dem. Skolegang faar de bare paa den "Stammeskolen" som er der. De faar liksom ikke se noe av omverdenen, bare masse folk som kommer inn for aa se paa privatlivet deres. Men de har det likevel bedre her enn i Burma. De blir jo paa en maate tatt haand om. Sjaaforen vaar hadde spurt ei av dem om de ville flytte derfra, og hadde de tvert sagt "Nei."
Vi (eller pappa) snakket litt med ei av long-neckene som kunne godt engelsk. Hun fortalte oss om drommen hun hadde; at datteren skulle faa gaa paa skole i byen. At hun ikke trengte aa gaa med masse ringer rundt halsen. Men er det mulig for dem? Nei.
Det er som om de er fanget i sitt eget hjem. De er det. Som i et fengsel.
Noen andre som er i et fengsel, er "Monkey-school"en vi var paa, og "Tigerkingdom." Dette er ville dyr som ikke fortjener aa bo saa fanget. Forholdene paa apeskolen var ikke saa bra de heller, egentlig. Selv om apene var veldig flinke, lurer jeg paa om de blir godt behandlet.
Alle dyrene har generelt veldig liten plass aa vaere paa.
Saa totalinntrykket mitt av denne dagen er vel egentlig "Fengsel." Men likevel var det verdt turen. Jeg fikk faktisk se dette med egne oyne. Og saa er det jo en opplevelse. En stor en ogsaa. Aa se.
Vi dro ogsaa til "Handicraft village." Masse hus der vi fikk hort litt om hvordan de lagde ting (3 min), saa fikk vi se hvordan det lagde det, og saa ble vi fort videre til butikken for aa kjope. Og vi kjopte jo noe.
Jeg har faatt storre respekt for tingene vi ser i butikken naa. Saa lang tid de bruker paa saa smaa ting. Og som koster saa lite. Det er som pappa sier: "I Norge koster ikke dette lite fordi det er billig aa lage, men fordi det er billig arbeidskraft."
Fascinerende aa se hvordan de lagde ting. Prosessen. Og den silkebutikken. Whoa. Men dyrt.
Vi dro ogsaa til skredderen for siste proving. Det ble fint. :) Skredderen sender kjolene og dressen til hotellet vaart i Bangkok.
Dette ble en lang dag med mange opplevelser og inntrykk.
I morgen drar vi videre, som sagt. Kan hende vi ikke kommer til plasser med internett-tilgang, men we will be back.
Fortsatt god sommer!
Hva vi har gjort i dag, kan du vel skjønne når du ser på bildene, men jeg skal skrive litt om det naa.
Vi fikk leid oss en bil med sjaafor for dagen, damen paa hotellet ordnet med det, 1000 baht for en hel dag (200 kr), og han kjorte oss rundt. Han var veldig hyggelig, og for en gangs skyld provde ikke den som kjorte oss aa selge oss noe. Behagelig. Deilig med air-con i bilen ogsaa, var saa varmt ute.
Forst gikk turen til "Long-neck village." Den plassen har vi hort endel om av folka rundt her. Det er et omraade der forskjellige stammefolk bor. Hele opplegget er egentlig at turister for komme aa se paa hvordan de bor, og se paa tradisjonelle folkedrakter osv. Men hele historien bak dette er trist. Disse er flyktninger fra Burma (Myanmar naa) som har bodd lenge i Thailand, men som aldri har blitt akseptert som thaier.
De har ikke rettigheter. Myndighetene "dekker" for dem, politiet kan ikke ta dem for aa bo ulovlig her. Sikkert i bytte mot at de skal la turister faa se paa dem. Stammefolkene faar heller ikke lov til aa gaa utenfor omraadet sitt. Mat osv maa andre frakte til dem. Skolegang faar de bare paa den "Stammeskolen" som er der. De faar liksom ikke se noe av omverdenen, bare masse folk som kommer inn for aa se paa privatlivet deres. Men de har det likevel bedre her enn i Burma. De blir jo paa en maate tatt haand om. Sjaaforen vaar hadde spurt ei av dem om de ville flytte derfra, og hadde de tvert sagt "Nei."
Vi (eller pappa) snakket litt med ei av long-neckene som kunne godt engelsk. Hun fortalte oss om drommen hun hadde; at datteren skulle faa gaa paa skole i byen. At hun ikke trengte aa gaa med masse ringer rundt halsen. Men er det mulig for dem? Nei.
Det er som om de er fanget i sitt eget hjem. De er det. Som i et fengsel.
Noen andre som er i et fengsel, er "Monkey-school"en vi var paa, og "Tigerkingdom." Dette er ville dyr som ikke fortjener aa bo saa fanget. Forholdene paa apeskolen var ikke saa bra de heller, egentlig. Selv om apene var veldig flinke, lurer jeg paa om de blir godt behandlet.
Alle dyrene har generelt veldig liten plass aa vaere paa.
Saa totalinntrykket mitt av denne dagen er vel egentlig "Fengsel." Men likevel var det verdt turen. Jeg fikk faktisk se dette med egne oyne. Og saa er det jo en opplevelse. En stor en ogsaa. Aa se.
Vi dro ogsaa til "Handicraft village." Masse hus der vi fikk hort litt om hvordan de lagde ting (3 min), saa fikk vi se hvordan det lagde det, og saa ble vi fort videre til butikken for aa kjope. Og vi kjopte jo noe.
Jeg har faatt storre respekt for tingene vi ser i butikken naa. Saa lang tid de bruker paa saa smaa ting. Og som koster saa lite. Det er som pappa sier: "I Norge koster ikke dette lite fordi det er billig aa lage, men fordi det er billig arbeidskraft."
Fascinerende aa se hvordan de lagde ting. Prosessen. Og den silkebutikken. Whoa. Men dyrt.
Vi dro ogsaa til skredderen for siste proving. Det ble fint. :) Skredderen sender kjolene og dressen til hotellet vaart i Bangkok.
Dette ble en lang dag med mange opplevelser og inntrykk.
I morgen drar vi videre, som sagt. Kan hende vi ikke kommer til plasser med internett-tilgang, men we will be back.
Fortsatt god sommer!
- Stine
