Denne dagen var det tidlig opp. Halv fem gikk vekkeklokka. Vi fikk dratt oss opp av senga, og satt oss i tuk-tuken med guiden vår. (Tuk-tukene er forresten annerledese her. Det er på en måte tilhengere med flere seter.) Vi fikk kjøpt oss inngangsbilletter, og kjørte videre til Angkor Wat, det mest kjente tempelet her. Hvis du har sett Tomb-Rider med Angelina Jolie, vet du vel hva jeg snakker om.
Soloppgangen over Angkor Wat er legendarisk. Så den skulle vi selvfølgelig se... med et hav av andre turister. Og vi, som alle andre, tok mange bilder av det kjente motivet;
Mektig syn eller hva?
Det tok 27 år og 400 000 menn å bygge dette hindu-tempelet. Men det er også halvveis buddha. (Khmer-folks religion er forvirrende. Nå er den en miks av begge disse to.)
Det er vanskelig å beskrive hvordan det føltes å gå ut på plassen foran Angkor Wat. Selv i halvsøvne, fikk jeg en følelse av... noe stort over meg. [Klokka er forresten to nå]. Du har kanskje fått den følelsen før? At du ser noe du vet er ufattelig stort, mektig, guddommelig, urgammelt.. Det foran deg er minner, ruiner, av en stor "svunnen" tid som aldri vil skje igjen. Og du vet det er stort, har vært stort, og vil forbli stort. Du vet det, men så klarer du ikke helt å fatte det. Det går ikke an å forstå. Du vet du aldri vil forstå det. Men likevel står du der med beundrende øyne og puster inn auraen av dette store. Selv i halvsøvne. For du vet at dette, dette, er spesielt det. Føl deg beæret.
Likevel får du en følelse av å forstyrre noe. Forstyrre en hvile. Ved å stå der og ta bilder, stå der og stirre. Og være en gjennomsyra turist. Men angkor-området er Kambodsjas stolthet. De tjener vel endel på turismen. Så det er vel greit.
Vi gikk selvfølgelig også inn i dette store steinmonumentet. Alt er så ufattelig svært, så vakker, så mektig. Vi fikk mye om den hinduistiske troa, og om historien. Visste du f.eks. at alle oddetall er lykkenummer, og alle partall er ulykkenummer i hinduistisk tro?
Etter en frokost dro vi videre til Angkor Thom, og den mektige labyrinten av et buddha-tempel, Bayon;
Bayon ser gamlere ut enn det er fordi kongen hadde det så travelt med å få det bygd.
En annen kjent plass vi var på, var "jungeltempelet," der røtter har tatt over templene, trær vokser på murene. Wicked.
Vi var også på endel andre templer. Trenger ikke skrive om alle. Men det var varmt.
Mye gåing denne dagen. Kanskje litt vel kjedelig for en ti-åring, men jeg synes det var fenomenalt - right? Etter en lang dag, dro vi hjem og falt pladask i senga. Der sov jeg i en time eller to.
Middagen spiste vi på "Butterflies Garden," anbefalt i Lonely Planet-boka. Skuffelse.
- Stine
