Andre dag i Chiang Saen

Klokka er kvart på ti om kvelden, og jeg plages av masse insekter og myggstikk. De myggene nedi her er virkelig sultne. Og det er de mange løshundene og -kattene her også. Er så mange av dem.

Dagen i dag startet med en kjedelig engelsk frokost. Toast. Den fortsatte klokka ni med en sightseeing tur rundt i denne lille byen. Vi ble kjørt rundt i en kul elektrisk bil, og guidet av selveste hotelleieren. Vi stoppet bla. ved noen templer og et marked. Der kjøpte vi masse god, "ukjent" frukt. Koster jo ingenting



Utenfor tempelet satte folk opp lange, pyntede pinner for at familien skulle få et langt liv.








Deretter gikk turen videre med egen minibuss med sjåfør. Først; til "The golden triangle," en skikkelig turistfelle. Ikke noe særlig spesielt med plassen, egentlig. Men plassen er jo kjent fordi det er der grensene til Laos, Thailand og Myanmar (Burma) møtes. Vi måtte jo selvfølgelig ta noen turistbilder:











Etter det dro vi til Opium-museet. Eller "The Hall of Opium." Et skikkelig godt opplegg som anbefales. Det var dessverre ikke lov å ta bilder der inne, men det var en stor opplevelse. I løpet av ca 1,5-2 timer, fikk vi med oss den lange og.. harde historien til opium. Vi fikk se hva det gjorde mot folkeslag, mot mennesker, mot samfunn... Dette får man se i en god miks av bilder, filmer, lyd, "sansing," utstillinger. En veldig sterk opplevelse som fikk i alle fall meg til å tenke.

Dette er et fint sitat som sto på en vegg der inne:

"Our greatest glory is not in never falling, but in rising every time we
fall."
- Confucius (kinesisk filosof)

Etter det dro vi opp til tempelet "Rong Khun temple," også kjent som "The White temple." Det er et helt hvitt tempel som ligger i Chiang Rai, ca en time unna Chiang Saen. Vi tror dette er et ganske nytt tempel. Det så ut som om det holdt på å bli bygget, og dessuten holdt folk på å male inni. Dette var et helt annet tempel enn noe annet jeg har sett før. (Kunne ikke ta bilder her heller.) Malingene var veldig moderne. På den ene veggen var temaet "Lidelse," tror jeg. Det moderne. For det var malt mobiltelefoner, batman, klokker, og til og med noe fra avatar der. Veggene ble lysere og lysere før det endte i veggen ovenfor "Lidelse-veggen." Der var "Buddha-veggen." Der var det helt rent utenom Buddha-figuren. På veggene var det også malt mennesker i båter som dro fra lidelsen til Buddha. Dette var også temaet til selve tempelbygningen. Noe helt spesielt.

Vi dro også til en "Monkey"-grotte. Det var ville apekatter rundt der, og munker i oransje kapper. En lang trapp ledet opp til en grotte. Der inne var det mørkt. Og det luktet stramt. Men pappa hadde heldigvis med en lommelykt. Vi fant ut at det var en buddha-statue ++ inni grotten. Var også endel flaggermus. Spesielt.

Maten spiste vi på en "Gate-restaurant." Maten kostet til sammen 115 baht = 23 kroner. Utrolig.

Hjemturen dro gjennom et kjempefint landskap. Litt mer "landevei-aktig."

Nå må jeg legge meg. Skal opp 6 i morgen for å dra til plassen vi skal ta båt til Luang Prabang, fra.

- Stine