Asia - bye, bye -

Vi hadde ikke så store planer for Bangkokoppholdet annet enn at damene skulle få shoppe og Stine skulle få sett Eclipse på kino.

Med hotell midt i Cinatown, hadde vi tilgang til heksegryta rett utenfor døra. Fra verandaen ut fra rommet vårt, så vi tjukt med kinaneonskilt på rekke og rad nedover gata. På kvelden var fortauene stappfulle av gaterestauranter i alle varianter. Hailfinnebiff, fugleredesuppe, slange, og helstekte bittesmå grisunger, var sentrale på menyene.

Utsikt fra rommet.

Vi hadde kosta på oss et bra, og veldig spesielt hotell, med egen jazzklubb på kvelden. Store rom med sterke kinafarger i rødt og svart, lakkert betonggulv, og utskjærte himmelsenger. Bare det ene badet var på over 15 m2.
Fra rommet vårt

Fra rommet vårt.


Første heldag gikk med til shopping. Kjøpesenterne er gigastore og hardt arbeid, så da var det godt å avslutte med kinobesøk i toppetasjen på det ene senteret. Moro og prøve sushi mm, der indigriensene til suppekrafta som putra midt på bordet vårt, går rundt på små tallerkener på et langt løpebånd.

Andre dagen skulle vi se oss litt mer om, og bestilte båt for å kjøre rundt på elvene (klongene). Hoppet av ved et stort amulettmarked, der budda, kongen, falloser, og noen andre, relikvier, kunne kjøpes i tre, stein, plast, etc, etc, i alle størrelser og fasonger. Ikke mye turister her, men mange thaier med lupe og kritisk blikk. En og annen munk var også ute for å utvide buddaamulettsamlingen sin.

Slitne amuletthandlende damer slapper av med aircon lunch.

Lunchen inntok vi samme plass, men med krav fra damene om aircon. Rettene kosta likevel under 10 kr. Vi måtte en tur på do, og ble sendt opp på kjøkkenet i andre etasje. Bak en halvvegg sto doen. Usikker på om mattilsynet i Norge hadde sett gjennom fingrene på denne løsninga.

Kao Chan road var slik den nok alltid har vært. Full av backpakkere, boder og guest houses.

Marie og ego prøvde fiskespa. Dvs at vi putta beina våre oppi et stort akvarie fult med piraianefisk som gnager på føttene våre. Utrolig creepy, og det kilte noe infernalsk.

Et langferie må avsluttes på skikkelig vis. Vi bestilte bord på Bangkok's høyeste takrestaurant, Scirocco, i 64. etg. En vanvittig utsikt og god mat, ga en hyggelig avslutning på ferien.



På 3. og siste dagen gikk vi oss en tur til i Chinatown, gjennom de trange smugene, som tidligere har rommet utallige opiumsbuler, og i dag er gjort om til et hektsik marked. Deretter måtte det shoppes fra seg på nytt, før pakking og hjemreise.

Sitter nå på flyplassen i Bangkok og venter på avreisen. Det går ennå ca 16 timer før vi lander i Trondheim.

Nå er vi hjemme igjen, og det er alltid godt. Miss har det bra takket være et kobbel av kattepassere, kjøleskapet var fylt opp med mat og jorbær, og blomster på bordet, jungelfølelsen kom tilbake når vi satte oss på terassen.


Det har vært artig å skrive blogg. Mye enklere å skrive ned minnene undervegs når de er ferske, i steden for å lage minnebok når man kommer hjem. Også artig at mange har fulgt oss, og vi takker for mange fine kommentarer.

-Lars

Bangkok 3 days

Hallo igen :-)

1 dagen:
Vi var på MBK i dag, det ble ikke så mye shopping denne dagen da.
Den siste tiden brukte jeg og pappa til og kjøpe kopier av spill og ting som det.
Det var et 7-etasjers kjøpesenter.
Vi så på Eclipse det var en bra film vi hadde V.I.P seter, som var en sofa to satt i. Etter kinoen så dro vi på MBK igen, der var vi enda litt lengere og så etter en liten stund dro vi på en Sushi-resturant. Der ble 'middagen' vår, selv om klokken var 21.15 her da.

2 dagen:

var vi på en båt-tur langs en elv i ca. 1 og en halv time,
og det var en bråke båt, når vi kom fram dro vi til et amulett-marked der var det mange fine amuletter.

Vi spiste lunsj på en fast-food plass, men etter på skulle vi gå på do rett atmed kjøkkenet, der så vi at det var ganske mye ferdig mat.

Senere på kvelden skulle vi på en fin resturant så da tok vi på en kjoler og dress uten jakke.

Resturanten var 65 etasjer høy med tak terasen. Der var det kjempe fint, vi kunne se over hele byen, det lignet på at byen aldri tok slutt.

Vi tok bilder oppå der, men ingen ble noe fine p.g.a alle lysene. Det var så fantastisk at jeg ikke kan beskrive det helt.

3 dagen:

var alle uten marie på China-Town på et marked der, der kjøpte de mange fine armbånd.

Så når de kom hjem litt senere skulle de spise, etter de hadde spist skulle vi på et kjøpe senter

Vi dro til MBK igen og Siam (som er flere kjøpesentere) vi skulle møtes 16.15 men møttes istedenfor 16.20, vi tok en tuktuk tilbake til hotellet men vi skule innom tre tukker før vi fant en som tok 100 batt, og ingen stopp noen andre og etter det ble det litt dårlig tid, vi lå 5 minutter etter skjema når vi dro fra hotelet, men det tok bare 1 time fra hotelet til Flyplssen, når vi

hadde regnet med 2-3 timer. På turen til flyplassen så vi en minibuss med munker i.

En munk -Tenk deg når en munk drar innom en butikk med munkeklærene på og så legger han bare en røykpakke og lighter, -tenk hva de i kassen tenker da

En røyk

En cola

En minibuss

Hva blir det? -MUNKEFERIE-

Så da fikk vi ca 5 timer vente-tid, og det er veldig lenge. Så nå sitter vi nå bare hær og venter på at tiden går fortere. Men tiden sleper seg bare sakte bortover.

Jeg tror alle i familien skal skrive et inlegg om hva de syntes om Bangkok

Jeg er den 2, nå får dere se hvem som er den neste

-Marie

Siste dag av ferien

Da har vi nettopp kommet hjem fra tur rundt i Chinatown. Det er så mye lukter, mennesker, roping, motorsykler, biler, dyr, veier og salgsboder med så mye forskjellige ting; halskjeder, armbånd, hårklyper, skolisser, sko, tekstiler, sminke, mat, negllakk, hårbånd, perler, frukt, plastikkleker, klær, truser, hårextensions, liksom-silke, jakker, apotek-saker som; tørkede slanger, salamandere, sjøhester og magiske medisiner, tigerbalsam og Siam-olje... Og på toppen er det varmen, og så mye å passe på. Jeg holdt i alle fall på å bli påkjørt minst tre ganger. Lurt å holde øynene åpne.

Vi kom hit til Bangkok den tjuesyvende. Tre dager siden. Og det er så mye som skjer at vi faller pladask på sengene når vi kommer hjem. Og vi har gjort endel her i Bangkok også. Selvom ikke alt som skjer er som planlagt.

Nå skal vi en tur til "sentrum." Vi skal til Siam Square og handle. Klokka er halv ett. Og vi skal være tilbake hit til senest 5-6. For da må vi ha oss ut herfra og komme oss til flyplassen. For vi skal hjem. Hjem til kalde Norge. Skal vel bli godt.

Oppdateringer om tidligere dager kommer senere.

- Stine

Siste slumredag på Koh Chang

Jeg savna en skikkelig aktiv dag, og hadde bestilt meg en heldagstur i øyas dype skoger. Koh Chang har mye fjell og tett og vill tropisk regnskog, så jeg gledet meg. Jentene hadde ikke lyst, og skulle spa seg i steden. Tidlig opp, men regnværet hadde medført steinskred på vegen, og turen ble avlyst. Ble knaing på meg også da + litt motorsykkelsightseeing etter restauranter som Stine har funnet på verdensvebben. Utrolig hvor små plasser som får plass på denne vebben. I morgen tar vi minibuss til Bangkok og noen hektiske dager i gigantbyen. Skal bo midt i Chinatown i et lekkert boutikhotell. Ungene begynner å snakke om hvor godt det skal bli og komme hjem til venner og miss. Et godt tegn at det faktisk er bedre hjemme enn på den andre siden av kloden.
-Lars

I dag bada vi med elefantene

Da er jeg tilbake etter en uke med veldig slapp blogging. Saann blir det naar man har for mye tid til overs.

Men vi har da ikke bare slappa av her paa Koh Chang- vi har ikke bare ligget ved bassenget og lest, før så å svømme litt- vi har ikke bare ligget inne og glodd på film når regnet høljer ned som verst - vi har ikke bare dratt til 7eleven hver dag og fått gjenkjennende glis - vi har ikke bare hoppet i bølgene i det alt for varme havet - vi har ikke bare ruslet bortover stranda på jakt etter en restaurant. Vi har også gjort litt, skjønner du. Bare se her:

25.07.10 (I dag da altsaa)
Vi kom selvfolgelig sist til "Taxien" som venta paa oss. (En slags pick-up-truck med en boks med seter og tak bakpaa.) Turen gikk paa en smal vei, og saa en steinete vei, og saa! stoppa taxien. Paa veien hadde vi forresten sett en elefant bakpaa en slags lastebil. For et rart syn. Jeg mener, vi har jo sett levende griser pakka opp ned bakpaa motorsykler, men dette var enda litt saerere. Men uansett; da var vi altsaa fremme ved elefantleiren.

Jepp, vi hadde bestemt oss forr aa prove oss paa en ny elefanttur. Siden den forrige var paa neddopa elefanter ført av neddopa, ekle elefantpassere paa en vimsete, alt for kort, tur. Denne turen ble noe helt annet- trust me.

Jeg og pappa satt paa den storste elefanten, og fikk da en god oversikt over den tropiske regnskogen. Elefanten gikk i sakte vuggegang, mer behagelig enn de mindres litt skarpere bevegelser. Marie og mamma fikk en litt mindre en.

Og dette ble en ordentlig tur. Elefantene gikk i bra tempo, og stoppet ikke opp for aa faa en banan annenhvert minutt. De virket ogsaa.. lykkeligere. Eller, det virket som om de ble passa paa bedre. Vi fikk ogsaa se mer. En deilig tur.

Men noe som var mer spesielt: Vi fikk bade med elefantene. Jeg, pappa og Marie. Den elefanten vi startet paa, kunne noen triks: den dukket under, den sprutet vann... Og saa kunne vi skrubbe den. Helt spesielt aa sitte barbakk paa en elefant. Etter en stund dro vi av, og provde aa sitte paa den andre, litt mindre elefanten (som Marie og mamma hadde sittet paa tidligere). Denne kunne ikke saa mye, akkurat, men vi ble overraska da den plutselig reiste seg og tok med meg og Marie tilbake til leieren. Saa der satt vi da - i badetoyet, klissvaate i regnet, barbakk paa en elefant. Spesielt.

Noe å drikke etter badinga, men er det egentlig godt?

Naa sitter jeg inne paa den kalde internettkafeen. Ute posregner det. Og det mener jeg: det poser virkelig ned. Derfor varmer jeg meg paa en kakao. For 60 baht. 12 kr. Ikke saa billig.

Senere skal vi dra paa restauranten "Strawberry Moons." Den er visst mye anbefalt paa tripadvisor.


I overimorgen drar vi fra Koh Chang-paradiset - videre til Bangkok i tre dager, og saa Norge. Helt rart at tiden har gaatt saa fort. For ikke saa lenge siden var vi halvveis, jo. Men det blir nok deilig aa komme hjem ogsaa. Til god, frisk luft og taco og godt drikkevann.

æ, ø, å fins ikke her. Rart.
Naa skal jeg skrive om tidligere dager. For aa lese dem, maa du gaa til tidligere datoer, siden jeg legger ut innleggene paa de datoene de tilhorer. (Hvis jeg klarer aa finne ut de riktige datoene, da)

- Stine

Motorsykkelturen til Stine og Lars

Jeg hadde aldri trodd at jeg noen gang kom til aa vaere komfortabel med aa sitte bakpaa en motorsykkel. At det faktisk kom til aa vaere morsomt. Men det var det da.

Vi dro den motsatte retningen av den han og Marie dro. Bratte oppover bakker paa en mindre folksom vei, som forer inn i en tett gronn skog. (Alt er gront og frodig her paa Koh Chang) Etterhvert ble veiene smalere, men ikke saa forfedelige som de har rykte paa seg for aa vaere. Det gikk helt greit aa motorsykkelere paa den.

Vi rota da oss litt bort i feil retning. Selvfolgelig. Men det var da en fin tur fordet. Vi saa mer hvordan folk bor, ikke bare turistomraadene.

Tøff på sykkel, men hvor langt kan vi egentlig kjøre på denne vegen?

Til slutt fant vi da fram til der vi skulle; Ban Sadok eller noe., paa ostsiden av oya. Det er en fiskerlandsby dette ogsaa, men ikke like satt opp som den andre. Dette var noen faa "hus" (med noen faa vegger) satt over elvebredda. En grovt lagd "plankesti" forer deg fra hus til hus. Til denne er det festet fiskebaater som ligger i elva. Paa den andre siden av elva hersker mangrove-skogen. Veldig spesiell skog. Ulikt noen andre traer jeg har sett for. Ved rottene samler det seg masse soppel. Og selvfolgelig; folkene her hadde ogsaa paraboler og mobiltelefoner.

Vi spiste paa "Paradise behind the Sea"- veldig fin restaurant med god mat. Pappa kjopte selvfolgelig noen silkeskjerf der ogsaa. Det skulle vi visst kjope masse av i ferien. Greit det. Det som var litt ironisk var at disse var lagd i Kambodsja, der vi hadde vaert for noen dager siden. Og der kunne vi sikkert faatt det samme skjerfet til mye lavere pris.

Fin dag. Men jeg ble litt blaast i hodet. Og jeg ble litt vaat, regnet kom paa besok av og til. Hjelmen min var for stor, og pappa sin var for liten. De bruker ikke saa mye hjelm her.

- Stine

Daffedag

(Skrevet 25.07.10)

Dette var nok en av disse, tror jeg. Har blitt mange av dem. Det er baade bra, - og litt trist. Vi sloser jo bort tiden vaar. Men de trengs. For vi blir slitne av en saa lang ferie. Men vi er utrolig heldige. Dette er virkelig en ferie aa huske.

- Stine

Snorkletur. "Jeg vil gjore det igjen!"

Og hvilken dato var dette?

Baaten gikk fra samme fiskelandsby som pappa og Marie dro med motorsykkel til. Baatturen varte i ca 1,5 timer, og baatmannskapet var veldig hyggelig. De tullet rundt, gikk rundt med vann, og brydde seg om oss. De var med oss ut i vannet, og var alltid rundt oss med livvester for aa passe paa at alt gikk som det skulle. Vi kunne tilogmed faa oss baatsyketabletter. (Og enten paa grunn av denne eller paa grunn av for lite sovn, duppesov jeg paa veien.) I lopet av dagen fikk vi ogsaa en del "snacks"; frukt osv; og en stor lunsj.




Turen skulle gaa innom fire oyer. Og vi skulle vaere paa hver ca en time. Og det var ogsa fire konkurrerende baatselskaper som tok den samme turen. Men vi hadde den beste baaten, mohaha. Den dro fra alle de andre. Paa den forste oya var egentlig alle litt stressa. Det var mye aa passe paa. Jeg, Marie og mamma hadde saa aa si nesten aldri snorklet for. Dessuten lakk maska mi og det var ingen plasser aa plante fottene paa. Det var ikke saa mye aa se der heller.

Den andre oya var helt fantastisk. Da hadde vi paa oss svommefotter (som vi hadde leid en annen plass), og det gjorde alt mye lettere. Dessuten hadde vi blitt mer vant til selve snorkle-ideen. Det var utrolig mye aa se, utrolig mye liv. Det var koraller, fisker, skjell, sjorpolser, kraakeboller og alt man egentlig forventer seg. Selv om vi ikke saa saa mange forskjellige farger paa fiskene, saa var det veldig eksotisk. Selvlysende koraller/svamper, vett.

Paa de andre oyene var det ikke saa veldig mye aa se. Der var det mest strand.

Dette var en helt utrolig opplevelse. Det var absolutt noe jeg hadde lyst til aa gjore igjen. Men saa viste det seg at dette var den siste dagen med fint nok vaer til aa vaere ute paa sjoen. Naa (dato i dag: 25.07.10) er det piskende regn, vind, overskya og store, hoye bolger som skyller alt mulig rart inn paa stranda, og gjor det vanskelig aa gaa der paa kvelden, da stranda er saa smal. Daa ser det ut som om det ikke blir flere snorkleturer. Men dette er absolutt et vakkert minne. Noe helt annet enn aa snorkle i f.eks. Spania. Hvis jeg kommer tilbake en dag, skal jeg snorkle. Definitivt.

- Stine

Motorsykkelturen til Marie og Lars

Jeg og pappa var paa motorsykkeltur til en fiskelandsby.Vi ble borte noen par timer, det er veldig fint og sitte paa en motorsykkel og kune se naturen. Jeg likte meg ikke helt da, det foltes som om jeg hadde en flodhest paa hodet,men ikke bokstavelig talt da, jeg hadde et flodhest hode forran, og en flodhest bakom. (Paa hjelmen)

Påkrevd sikkerhetsutstyr i Thailand: Plastdress og eggeskall.


Vi kjopte kylling-spyd paa tilbake turen, naar vi kom hjem, var ingen i noen av rommene saa, saa vi at det var en lapp der

Til Marie & Lars
Er paa stor-bassenget
Hilsen Elin & Stine

Saa saan ble den motorsykkelturen da.

-Marie

(Tror dette var den tjueforste. Er ikke sikker. Hvor idiotisk er ikke det? Jeg har glemt datoer paa naar ting skjer. Har hatt for mange daffedager. - Stine)

Koh Chang - slaraffenliv

Vi visste at vi dro i regntiden, og at øya Koh Chang lå i et utsatt område, men vi hadde ikke regna med å starte ferien på paradisøya med to dager der det bøtter ned hele dagen. Om været blir slik resten av ferien, hjelper det ikke med palmer og lange strender. Vi reiste inn i Thailand én dag tidligere enn beregnet, og måtte prøve å få rommene våre tidligere enn bestilt, men paradishotellet vårt var fullt i vår prisklasse. Jeg huska å ha sett et OK sted på internett tidligere, som ikke var langt unna. Ringte derfor og bestilte to rom til oss uten å sjekke ut nærmere. Plassen var sikkert fin den for 35 år siden, da en eller annen hippi etablerte stedet. Siden har lite skjedd. Det regna gjennom taket og vegger og sengetøy var fulle av mugg. Vi gadd ikke å leite etter ny plass for bare ei natt, og det gikk bra, om enn med noe lite søvn. Paradis meg langt inn i fuggelkassa.

Nå har vi sløva et par dager til, og været har bare blitt bedre og bedre. Øya viser seg faktsik å være ei paradisøy. Tropisk regnskog, lange strender, og avslappet stemning. Siden vi er utenom høysesongen, er det ikke så mye folk heller. Regntid, hva er det? "Resortet" vårt, hvor vi nå leier to små bugalows, er kjempefint, beste på denne delen av øya i alle fall. Kjempeflott badeanlegg, og flust med tjenere, gartnere, etc, etc. Om du trenger å låne en paraply, er det bare å ringe så bringer dem. Om du er stappmett etter middagen, er det bare å sette seg i "golfbilen" så kjører de deg hjem. Har fått lånt en DVD spiller også, så nå er det nesten som hjemme. Dagene sløves på stranden eller ved bassenget, så det er ikke så mye å skrive om lenger. Sjøen er så varm at du ikke merker du går ut i, det er ca 32 grader i lufta og høy luftfuktightet, så sløving er helt greit. Nå er vi fire fine rosa griser som har fått alt for mye sol g nyter andre del av ferien.

-Lars

Ferge er vi vant til fra Fosen

Rock Sand Beach Resort - hippi ay ay

Marie foran bugalowen hennes og Stines

Reisedag + Strand

Båten gikk klokken 10.00 og vi tok en taxi kl. 09.15 tok ca 30 min da
Så ble det en båt-tur i 45 minutter, Stine var veldig dårlig i magen på starten av dagen, men ble bedre lengere ut på dagen.
Når vi kom fram var det bare smokk inn i bilen, men på veien ble det nå veldig bratte oppover-bakker og nedover-bakker, bra med firehjulstrekker:-)

Når vi kom fram til hotellet(guest-houset) merket vi at det akuratt ikke var 1-klasses hotel da, men håper på det i morgen.
Drypper fra taket ned i sengen på rommet til mamma & pappa ,så vi måtte be de fikse det
Vi gikk nå oss en tur på stranden for og skjekke hvor hotellet i morgen var, men mamma sa ' der er det ' men vi hørte ikke på det og gikk hele stranden nedover, og det viste seg at hun hadde rett.
Så gikk vi nå tilbake tok på oss badetøyet og sprang ut i det varme hav-vannet, der var vi nå i noen timer.

Så nå sitter vi nå på resturanten på hotelet(hadde tenkt og spise en annen plass, men vannet er for høyt) Ser ut på lynet alle sitter og leser, mens jeg håper vi skal bestille mat snart, men skal nå lese litt nå da.

(Bilder kommer litt senere)

-Marie-

Fattigdom og nød

Torsdag 15.juli

Det går ikke an å reise i Kambodsja uten å bli konfrontert med landets nære brutale histore, og dagens fattigdom og nød. Dagen ga sterke inntrykk på flere måter og vi har behov for å reflektere for å rydde hodet. Det er viktig å oppleve både by og land for å få et nogenlunde helhetlig inntrykk av et land. Vi er bare i seks dager i Kambodsja, så det er begrenset hva vi får med oss. Men med oppstart i turistbyen Siem Reap, videre på den lange båtreisen til Battambang, som er nest største by i Kambodsja, og avslutningsvis en lang dagstur på landsbygda, har gitt OK oversikt og sterke inntrykk.

På 70-tallet drepte Røde Khmer regimet flere millioner sivile mennesker, og de med høy utdannelse var spesielt utsatt. Landets valuta ble lagt ned. Alt i den gode hensikt for kommunismen. Resultatet er et land med mye nød og fattigdom, svært høy arbeidsledighet (30 til 40%), og mye korrupsjon. Inn i mellom fattigdommen ser vi enkelte lukseriøse hus og store dyre SUV'er. Godene er svært skjevt fordelt, og vegen til velstand er lang.

"Landet har begynt å legge til rette for utdannelse, men selv om du skaffer deg utdannelse, er det svært vanskelig å få jobb ", sier respsjonisten på hotellet. "Du må ha anbefalinger, og du må jobbe hardt."

Her har vi selv sett få mennesker som jobber hardt i vestlig forstand. Det vi ser er at de som jobber, jobber lenge og at svært mange jobber går ut på å vente på en eller annen måte. Jobber der du venter mesteparten av dagen på kunder, venter på avlingen, venter på at en liten fisk skal bite på kroken, venter som vakt, vente, vente, vente. Hvordan bygge velstand basert på at store deler av de som arbeider venter, og der "alle" med høyere utdannelse er drept? Mens alle venter på jobb eller er i arbeidsledighet, står husene til forfall, søppla flyter, det er møkkete og fælt de fleste steder. Ikke for at de ikke har tid til å gjøre noe med det, men disse tingene betyr vel ikke så mye, når de grunnleggende behovene ikke er tilfredstilt. På landsbygda er ca halvparten av husene "styltehus" med matter av flettet bambus som vegger og gulv, og bananblader eller bølgeblikk som tak. På flere hus er mattene gamle og utslitt, selv om det nesten ikke koster noe å reparere.

Men alllikevel er ikke alt dårlig. De siste få årene har mye skjedd, vegene oppgraderes, og det bygges skoler, barnehjem, og sykehus, og det legges mer til rette for turisme som inntektskilde. Det er demokrati og valgordning i Kambodsja. Landet har 10 til 20 partier, men det er bare ett parti (Cambodian Peoples Party) som er stort nok til å danne regjering. Dette gjør at det bare er ca 40% som gidder å stemme. Dessuten er det hvis flere av de "gamle" Røde Kmer som fortsatt er med i partiet - vet ikke hvordan dette påvirker landet? Landet er satt flere tiår tilbake på grunn av krigene på 70- tallet og er idag et av Asias fattigste land. Korrupsjonen og den store skjevfordelingen må til livs for å få fart på landet igjen.

Det er tigging i landet, men ikke mye. Spesielt er det barn og lemlestede som tigger. På restauranten vi spiste middag på, The White Rose, tok sultne gatebarn middagsrestene fra tallerkene våre straks vi var ferdig, og til betjeningens fulle aksept. Det var også helt vanlig blandt dem og sniffe lim, eller et eller annet, i plastposer rett utenfor samme restaurant. Det er vanskelig å beskrive opplevelsen, men hendelsen ga sterke blandede følelser.

Det er både fint og vanskelig å reise som "millionær" i fattige land - vi har så mye og de har så lite og det er vanskelig å vite hvordan man skal reagere eller hjelpe. Det føles feil å betale så lite som vi gjør for hotell og mat og andre varer. Hørte på TV at arbeiderne på en tekstilfabrikk streiket for å få hevet månedslønna fra 56 $ til 60$ ( ja, du leser riktig). På landsbygda så vi fattigdom men som vi allikevel ikke opplevde som nød. De levde et enkelt og (for oss) primitivt liv av selvdyrket ris, grønnsaker og frukt, noen høner og griser og ett par okser til å pløye jorda. De virker glade og fornøyde med livet, smiler og er nysgjerrige og vil ha kontakt. For oss derimot er det som å bli satt tilbake til en annen tid, slik jordbruk ble drevet i Norge for hundre år siden. For de som bor i byen og ikke har inntekt eller jobb, opplevde vi at fattigdom er lik nød. De er hele tiden avhengig av penger og mat fra andre, og sosiale velferdsordninger finnes ikke på samme måte som i Norge.

Folk er veldig imøtekommende, og Kambodsja er et gjestfritt og hyggelig land å reise i, så lenge du klarer å forholde deg til fattigdommen og at alt er møkkete. Vi var på en heldags tur med tuc tuc (100 cc motorsykkel med fire seters henger). Sjåføren vår tar kveldsskole med engelsk for å kunne være guide og sjåfør i ett. Dette gir flere kunder og bedre betaling. Han kjørte oss på en fin runde, der vi tok småvegene mellom landsbyer, risåkre og fruktplantasjer. Naturen her er fantastisk. Provinsen her kalles Kambodsjas risbolle. Overalt hvor vi kommer på turen, smiler, vinker, og roper alle ungene, også en del voksne. Vi "langnesene" er nok en eksotisk avkobling.


Fredag 15. juli Reisedag

I dag forlot vi Kambodsja gjennom en bitte liten grensestasjon ned mot Trat, som ligger rett innenfor paradisøya vi skal feriere de siste dagene på, Koh Chang - Elefantøya.
Det er som å komme tilbake til Norge igjen. Brede gater og reinere. Markedene presenterer maten som delikatesser, og ikke bare som råvarer. ---------- Litt overdrevet det med Norge da, men det skjønner dere sikkert.

- Elin & Lars -

Battambang - etter ei regnskur. Stort sett små motorsykler

Her leveres is til drinkene pr lastebil

Ikke uvanlig transportmiddel på bygda

Klin kokkos

Standard bolig på bygda

Ris

Båttur fra Siem Reap til Battambang- helt spesielt

WARNING, WARNING: Before you read this, please know that it can take some time.. Men jeg følte dagen fortjente et langt innlegg.

Summary: Båttur fra Siem Reap til Battambang. Flytende landsbyer. Skranglende båt. Solbrent.

13.07.10, klokka 13:00
Elva er så smal nå at greinene på bredden pisker oss i ansiktet. Motorduren er en konstant rumling i bakgrunnen, og sola griller bleikfiskene. Når sjåføren gir mer gass, rusker en herlig vind oss i håret, men med vinden kommer også en enda høyere rumling. Båten vi sitter i brøyter seg gjennom det grumsete vannet, og spyr bølger som får mindre båter til å hoppe. De lokale barna smiler bredt og vinker til oss mens de hyler alt de orker.

Vi sitter på båten som går fra Siem Reap til Battambang. Turen startet ikke så lovende; med en fullstoppa buss klokka seks om morgenen, 17 personer i minibuss beregna på 11; med en elv så grunn at skroget skraper borti bunnen, og det trengs stakehjelp for at vi skal rikke oss framover; med full stopp midt på innsjøen, vi gikk visst på grunn der også. Men etter hvert kom vi oss da i gang, om enn ganske så sakte. Det ble en og annen stopp til… En av dem innebar at en av mannskapet sto i vannet og slo på propellen med en slegge. Toyotarattet ble også dratt litt i hjel.

Nå har vi akkurat rundet en sving i elva, og kommer inn i en liten landsby her ved elva. Husene ligger på land. Vel, ja, det er vel egentlig nokså normalt, men dette er annerledes. Dette er (eller skal være) en av de mange flytende landsbyene vi har kjørt forbi. Men denne er stranda. Det er ikke nok vann i elva. Regntida lar vente på seg.

Hva er en flytende landsby? Husene er enten plassert på en slags tre/bambusflåte, eller så er de bare båter med tak på, og mer ei huslig innredning. Menneskene som bor her lever som alle andre, med vanlige klær osv, men primitivt. Ikke så stor synlig nød her selv om det ikke er så lenge siden krigens slutt, og selv om de bor som de bor. De har da flytende skoler, vann, mat, hus, familie… Griser, ender og høns går rundt på breddene eller på egne flåter. Vannbøfler kan sees. Men det virker som de har et annet syn på hygiene. Søppel flyter rundt, og barna bader i samme vann som kloakkvannet.

Og så snegler vi oss videre rundt svingene. Kambodsjanerne ser nysgjerrig, litt skeptisk, på oss fra småbåtene de padler rundt i. De stirrer. Vi er aper nå.

Denne turen skulle visst vare fem timer, den, i følge fyren på det overprisa reisebyrået vi var hos. Men nå er klokka fem på halv to, og vi har holdt på i omtrent 6,5 timer. Det er fortsatt langt igjen. Dessuten er det harde seter.

Vi er i ingenmannsland. Det betyr at man kan se mye hvis man har øynene åpne og følger med. Man trenger ikke være noen hauk. Fugler, insekter, planter, dyr, landskap, hus, båter, glis… + en og annen tyggispakke eller plastpose i vannet. (Vannet som fungerer både som kloakk og badevann, matvann og søppelbøtte, transport”middel” og livskilde… Jeg ville ikke badet der for å si det sånn. (Men det er jo ei elv, så de flyter jo nedover- sant?).)

Svetten siler. Hodet banker. Ørene druknes av motorlyd. Øynene trenger sårt hvile. Søvn! Søvn? Det er det ikke enkelt å få på disse harde setene. (Vi fikk de beste setene, haha, vi satt oss fremst.) Skuldra til pappa er heller ikke så god. Selv om vi sitter stille, er dette slitsomt. Vann er viktig. Jeg glemmer det, men det er virkelig viktig.

Apropos slitsomt. Han som kjører. Han må være sliten, han. Mye å passe på. Han må…

1) Manøvrere dette lange skranglete kadaveret av en båt i trange svinger.

2) Kjempe med et esel av et ratt.

3) Passe på hvor han kjører, så vi ikke går på grunn (igjen.) Konstant overvåkenhet.

4) Slipp av og på lokale som har vært på handletur.

5) Passe på at han ikke kjører på/ drukner småbåter. ”Senk farten, barn leker.”

6) Dukke ned i ”maskinrommet” hvert andre minutt for å fikse noe.

7) Snakke khmer. Det høres utrolig vanskelig ut.

Stakar mannen med dårlig båt.

Men tilbake til disse flytende landsbyene. De er et underlig skue (på godt norsk.) Helt… rart. Sært, som man gjerne sier. Spesielt. Men likevel helt normalt.

Som du kanskje har fått med deg; vi drar ikke til Pnom Penh. Båten din gikk visst ikke fordi vannet var for grunt (kremt, kremt)- i innsjøen altså. Dessuten ble tiden for liten hvis vi skulle tatt den ruta. Men denne ruta er jeg også fornøyd med. Den blir fin. Vi har ikke helt bestemt oss for hvor mange dager vi skal være i BB. 2-3 dager, kanskje. 2?

Denne turen er veldig spesiell. Ikke negativt. Jeg er positivt overraska. Dette er faktisk mer spesielt enn Mekongelv-turen. Jeg får nå bare nyte resten av turen- for dette er noe man ikke ser hver dag. Flytende landsbyer- hva er det for noe rart, da?

… Klokka 23:00.

Jeg er trøtt, jeg. Nå har jeg akkurat sittet og skrevet over fra slurveskrifta mi i notisblokka, og over hit. Men dagen var jo ikke ferdig der jeg avslutta den. Vi var fremme her i BB ca klokka halv fem. Rundt 10 timer i båt da altså. Og etter ti timer i båt, er du ganske ør i hodet. Ikke helt mottakelig for folk som står absolutt overalt der du går av, roper, og spør, sier madam, lady, miss” osv, osv, og prøver å ta bagasjen din. Roper om du vil ha tuk-tuk. Mens du bare prøver å få samla bagasjen og fått deg opp den ekle smale trappa der alle står. Rett og slett kaos. Bare om å gjøre å riste på hodet, smile, og si ”no, thank you” mange nok ganger.

Etter at vi var trygt plassert i en tuk-tuk, og kjørt til hotellet Seng Hout Hotel, fått sjekka inn og gjort nødvendige ting, dro vi opp på takterassen og tok oss en herlig dusj i regnværet. Endelig kom regnet! Vi har bare levd med overskya disse ukene, og endelig kom en skikkelig regnskyll. Forfriskende. Men vi ble jo gjennomvåte så klart.

Da vi satt ved middagsbordet, kom ei dame bort til oss og sa at hun skrev for reiseguidebøkene ”Rough guides.” Hun snakket vi med i et par minutt. Hun fortalte at det bare i de siste årene har vært turister her til lands. Og først i år har hun sett familier i Battambang. Men… Marie ville bare hjem og sove. Det gjør hun nå også. Og jeg får vel gjøre det jeg også. Får håpe solbrentheten min leger seg over natta.

Virkelig spesiell dag. Enda en. Og så er vi ganske mye over halvveis i ferien også. De neste ukene kommer til å gå fort.

- Stine

Det var vill jubel blandt ungene når "ferga" kom forbi.




Når svingene ble for brå, måtte det styrehjelp til på fordekket.

Er dette det lokale partikontoret tro?

Disse var det mange av.

Angkor Wat

[Jeg sitter her på båten, da. Fant ut at jeg like så godt kunne skrive for resten av dagen som ikke er lagt ut på bloggen. Dagen vi var på Angkor Wat.]

Denne dagen var det tidlig opp. Halv fem gikk vekkeklokka. Vi fikk dratt oss opp av senga, og satt oss i tuk-tuken med guiden vår. (Tuk-tukene er forresten annerledese her. Det er på en måte tilhengere med flere seter.) Vi fikk kjøpt oss inngangsbilletter, og kjørte videre til Angkor Wat, det mest kjente tempelet her. Hvis du har sett Tomb-Rider med Angelina Jolie, vet du vel hva jeg snakker om.

Soloppgangen over Angkor Wat er legendarisk. Så den skulle vi selvfølgelig se... med et hav av andre turister. Og vi, som alle andre, tok mange bilder av det kjente motivet;

Mektig syn eller hva?

Det tok 27 år og 400 000 menn å bygge dette hindu-tempelet. Men det er også halvveis buddha. (Khmer-folks religion er forvirrende. Nå er den en miks av begge disse to.)

Det er vanskelig å beskrive hvordan det føltes å gå ut på plassen foran Angkor Wat. Selv i halvsøvne, fikk jeg en følelse av... noe stort over meg. [Klokka er forresten to nå]. Du har kanskje fått den følelsen før? At du ser noe du vet er ufattelig stort, mektig, guddommelig, urgammelt.. Det foran deg er minner, ruiner, av en stor "svunnen" tid som aldri vil skje igjen. Og du vet det er stort, har vært stort, og vil forbli stort. Du vet det, men så klarer du ikke helt å fatte det. Det går ikke an å forstå. Du vet du aldri vil forstå det. Men likevel står du der med beundrende øyne og puster inn auraen av dette store. Selv i halvsøvne. For du vet at dette, dette, er spesielt det. Føl deg beæret.

Likevel får du en følelse av å forstyrre noe. Forstyrre en hvile. Ved å stå der og ta bilder, stå der og stirre. Og være en gjennomsyra turist. Men angkor-området er Kambodsjas stolthet. De tjener vel endel på turismen. Så det er vel greit.

Vi gikk selvfølgelig også inn i dette store steinmonumentet. Alt er så ufattelig svært, så vakker, så mektig. Vi fikk mye om den hinduistiske troa, og om historien. Visste du f.eks. at alle oddetall er lykkenummer, og alle partall er ulykkenummer i hinduistisk tro?

Etter en frokost dro vi videre til Angkor Thom, og den mektige labyrinten av et buddha-tempel, Bayon;

Bayon ser gamlere ut enn det er fordi kongen hadde det så travelt med å få det bygd.


En annen kjent plass vi var på, var "jungeltempelet," der røtter har tatt over templene, trær vokser på murene. Wicked.





Vi var også på endel andre templer. Trenger ikke skrive om alle. Men det var varmt.


Mye gåing denne dagen. Kanskje litt vel kjedelig for en ti-åring, men jeg synes det var fenomenalt - right? Etter en lang dag, dro vi hjem og falt pladask i senga. Der sov jeg i en time eller to.

Middagen spiste vi på "Butterflies Garden," anbefalt i Lonely Planet-boka. Skuffelse.



- Stine