Motorsykkelturen til Stine og Lars

Jeg hadde aldri trodd at jeg noen gang kom til aa vaere komfortabel med aa sitte bakpaa en motorsykkel. At det faktisk kom til aa vaere morsomt. Men det var det da.

Vi dro den motsatte retningen av den han og Marie dro. Bratte oppover bakker paa en mindre folksom vei, som forer inn i en tett gronn skog. (Alt er gront og frodig her paa Koh Chang) Etterhvert ble veiene smalere, men ikke saa forfedelige som de har rykte paa seg for aa vaere. Det gikk helt greit aa motorsykkelere paa den.

Vi rota da oss litt bort i feil retning. Selvfolgelig. Men det var da en fin tur fordet. Vi saa mer hvordan folk bor, ikke bare turistomraadene.

Tøff på sykkel, men hvor langt kan vi egentlig kjøre på denne vegen?

Til slutt fant vi da fram til der vi skulle; Ban Sadok eller noe., paa ostsiden av oya. Det er en fiskerlandsby dette ogsaa, men ikke like satt opp som den andre. Dette var noen faa "hus" (med noen faa vegger) satt over elvebredda. En grovt lagd "plankesti" forer deg fra hus til hus. Til denne er det festet fiskebaater som ligger i elva. Paa den andre siden av elva hersker mangrove-skogen. Veldig spesiell skog. Ulikt noen andre traer jeg har sett for. Ved rottene samler det seg masse soppel. Og selvfolgelig; folkene her hadde ogsaa paraboler og mobiltelefoner.

Vi spiste paa "Paradise behind the Sea"- veldig fin restaurant med god mat. Pappa kjopte selvfolgelig noen silkeskjerf der ogsaa. Det skulle vi visst kjope masse av i ferien. Greit det. Det som var litt ironisk var at disse var lagd i Kambodsja, der vi hadde vaert for noen dager siden. Og der kunne vi sikkert faatt det samme skjerfet til mye lavere pris.

Fin dag. Men jeg ble litt blaast i hodet. Og jeg ble litt vaat, regnet kom paa besok av og til. Hjelmen min var for stor, og pappa sin var for liten. De bruker ikke saa mye hjelm her.

- Stine