Og hvilken dato var dette?
Baaten gikk fra samme fiskelandsby som pappa og Marie dro med motorsykkel til. Baatturen varte i ca 1,5 timer, og baatmannskapet var veldig hyggelig. De tullet rundt, gikk rundt med vann, og brydde seg om oss. De var med oss ut i vannet, og var alltid rundt oss med livvester for aa passe paa at alt gikk som det skulle. Vi kunne tilogmed faa oss baatsyketabletter. (Og enten paa grunn av denne eller paa grunn av for lite sovn, duppesov jeg paa veien.) I lopet av dagen fikk vi ogsaa en del "snacks"; frukt osv; og en stor lunsj.
Turen skulle gaa innom fire oyer. Og vi skulle vaere paa hver ca en time. Og det var ogsa fire konkurrerende baatselskaper som tok den samme turen. Men vi hadde den beste baaten, mohaha. Den dro fra alle de andre. Paa den forste oya var egentlig alle litt stressa. Det var mye aa passe paa. Jeg, Marie og mamma hadde saa aa si nesten aldri snorklet for. Dessuten lakk maska mi og det var ingen plasser aa plante fottene paa. Det var ikke saa mye aa se der heller.
Den andre oya var helt fantastisk. Da hadde vi paa oss svommefotter (som vi hadde leid en annen plass), og det gjorde alt mye lettere. Dessuten hadde vi blitt mer vant til selve snorkle-ideen. Det var utrolig mye aa se, utrolig mye liv. Det var koraller, fisker, skjell, sjorpolser, kraakeboller og alt man egentlig forventer seg. Selv om vi ikke saa saa mange forskjellige farger paa fiskene, saa var det veldig eksotisk. Selvlysende koraller/svamper, vett.
Paa de andre oyene var det ikke saa veldig mye aa se. Der var det mest strand.
Dette var en helt utrolig opplevelse. Det var absolutt noe jeg hadde lyst til aa gjore igjen. Men saa viste det seg at dette var den siste dagen med fint nok vaer til aa vaere ute paa sjoen. Naa (dato i dag: 25.07.10) er det piskende regn, vind, overskya og store, hoye bolger som skyller alt mulig rart inn paa stranda, og gjor det vanskelig aa gaa der paa kvelden, da stranda er saa smal. Daa ser det ut som om det ikke blir flere snorkleturer. Men dette er absolutt et vakkert minne. Noe helt annet enn aa snorkle i f.eks. Spania. Hvis jeg kommer tilbake en dag, skal jeg snorkle. Definitivt.
- Stine
Baaten gikk fra samme fiskelandsby som pappa og Marie dro med motorsykkel til. Baatturen varte i ca 1,5 timer, og baatmannskapet var veldig hyggelig. De tullet rundt, gikk rundt med vann, og brydde seg om oss. De var med oss ut i vannet, og var alltid rundt oss med livvester for aa passe paa at alt gikk som det skulle. Vi kunne tilogmed faa oss baatsyketabletter. (Og enten paa grunn av denne eller paa grunn av for lite sovn, duppesov jeg paa veien.) I lopet av dagen fikk vi ogsaa en del "snacks"; frukt osv; og en stor lunsj.
Turen skulle gaa innom fire oyer. Og vi skulle vaere paa hver ca en time. Og det var ogsa fire konkurrerende baatselskaper som tok den samme turen. Men vi hadde den beste baaten, mohaha. Den dro fra alle de andre. Paa den forste oya var egentlig alle litt stressa. Det var mye aa passe paa. Jeg, Marie og mamma hadde saa aa si nesten aldri snorklet for. Dessuten lakk maska mi og det var ingen plasser aa plante fottene paa. Det var ikke saa mye aa se der heller.
Den andre oya var helt fantastisk. Da hadde vi paa oss svommefotter (som vi hadde leid en annen plass), og det gjorde alt mye lettere. Dessuten hadde vi blitt mer vant til selve snorkle-ideen. Det var utrolig mye aa se, utrolig mye liv. Det var koraller, fisker, skjell, sjorpolser, kraakeboller og alt man egentlig forventer seg. Selv om vi ikke saa saa mange forskjellige farger paa fiskene, saa var det veldig eksotisk. Selvlysende koraller/svamper, vett.
Paa de andre oyene var det ikke saa veldig mye aa se. Der var det mest strand.
Dette var en helt utrolig opplevelse. Det var absolutt noe jeg hadde lyst til aa gjore igjen. Men saa viste det seg at dette var den siste dagen med fint nok vaer til aa vaere ute paa sjoen. Naa (dato i dag: 25.07.10) er det piskende regn, vind, overskya og store, hoye bolger som skyller alt mulig rart inn paa stranda, og gjor det vanskelig aa gaa der paa kvelden, da stranda er saa smal. Daa ser det ut som om det ikke blir flere snorkleturer. Men dette er absolutt et vakkert minne. Noe helt annet enn aa snorkle i f.eks. Spania. Hvis jeg kommer tilbake en dag, skal jeg snorkle. Definitivt.
- Stine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar