Og naa er vi i Siem Reap

Da er vi i Siem Reap. Her er det varmt. Men en annen type varmt. Tror ikke regnsesongen er helt i gang her, det vitner innsjoen paa. Saa derfor er det ikke saa klamt varmt her, men det er bare varmt. Badstu-varmt uten fuktighet.

Flyet var lite. Var jo nesten ikke plass til fottene vaare, jo. Og dessuten var redningsvesten ingen vest. Det var visst den ekstra puta paa stolen. Laos Airways. Propellfly. Artig opplevelse, selv om den var braakete. Fikk ogsaa provd oss gjennom kontroll etter kontroll.. Visa, pass, bagasje. Saa mye styr det er for aa komme seg inn og ut av et land, da.

Her i Siem Reap bor vi paa "gjestehuset" Shadow of Angkor 2. Fin plass. Saa lenge vi har badebasseng, er Marie glad i alle fall. Rommene er ogsaa fine, men best med balkong som vi bytta til.

Dagen ble brukt til avslapning ved bassenget, litt ga-rundt-og-titte-ing og spising. Vi var paa "Butterflies garden"-restauranten, der det visst skal vaere masse sommerfugler. Vi saa ingen. Men vi saa en frosk. Og vi saa jo endel sommerfugler ogsaa, men de bevegde seg ikke. De var i dvale-modus, og paa-knappen var der ikke.

I morgen skal vi opp tidligere enn 5 for aa se paa soloppgangen over Angkor Wat. Det blir en opplevelse. Og jeg bor vaere vaaken da. Saa: god natt. (Klokka er kvart paa ti her)

- Stine

Dyen Sabai

Marie og pappa var ute og så på munkene i dag, mens jeg og mamma lå og sov. Resten av dagen har vi egentlig bare brukt til slappe av, gå litt rundt osv.

Og så var vi på en nydelig restaurant. Vi tok båt over elva, og gikk opp en buegang av trær. Restauranten var helt utrolig pent satt opp, med god mat, fin stemning, og jeg gikk derfra uten å ville gå. Ah... Overskrifta forteller hva restauranten heter.

I morgen drar turenvidere med fly til Siem Reap, og det mektige Angkor Wat. Det blir spennende. Siden vi ikke har pakket så mye, må vi stå opp ganske tidlig.

- Stine

Tur over bambusbro

Igår tok vi turen til en håndverkslandsby på den andre siden av elva Namkhan - Luang Prabang ligger på en halvøy mellom elvene Mekong og Namkhan. Elva ble forsert over en bambusbru, dekket var av flettet bambus og brua var litt skakk og skjev. Litt annen sikkerhetskultur i dette landet, hadde ikke holdt mål hjemme i Norge.



Vi gikk litt amok og kjøpte en del forskjellige produkter av papir og silke - fint og se hvordan og hvem som lager tingene vi kjøper. Sultne og tørste etter handlinga stoppet vi på en lokal "restaurant" der det eneste på menyen var nudelsuppe. Den kokes i en stor gryte over vedfyrt ovn med kjøttkraft og noen få kjøttbiter - grønnsaker og urter serveres på tallerken ved siden av så du selv kan ha opp i den varme suppa. Smakte deilig, og vennlige og nysgjerrige lokale damer smiler og kjenner på håret til Marie. En stor bolle nudelsuppe kostet oss 10.000 kip pr. porsjon, dvs. ca. 9 kr - billig lunsj idag. Etter lunsjen ønsket vi oss fortest mulig tilbake til hotellet for en kald dusj og avkjøling i aircon. I varmen føles det som om vi tilbakelegger lange distanser mens det i realiteten kun er noen få hundre meter, svetten siler...

På kvelden bevilger vi oss alle en runde med massaje - barna fotmassasje og vi voksne tradisjonell laomassasje, 1 time for 60.000 kip - deilig (og litt vondt).

Forresten - inntaket til videregående er klart og Stine kom inn på Malvik v.g.s.

-Elin-







Poppadu eller lefser til å ha rundt vårruller tørkes på rismatter ute på gata.

En svett gjeng som har kost seg med nudelsuppe

Til ettertanke

"I have a dream", a famous guy once said. Jeg hadde også en drøm, eller tanke, for atten år siden. Da var jeg på ryggsekktur i Asia alene i to måneder. Jeg så en familie med to barn som reise på samme måte som meg, med hver sin sekk. Da tenkte jeg at det skulle jeg også gjøre når jeg får familie. Det gikk atten år, og nå er vi her. Det er artig når noen drømmer blir til realitet. Frem til nå har turen tilfredstilt alle mine forventninger. Nå er det to uker siden vi pakka kofferter og sekker der hjemme, kvelden før avreise. Vi er mange opplevelser rikere nå, både i luksus og i slit. Vi spiser både på fine restauranter og gateboder med velsmakende wokkemat, steder som Elin på forhånd var fast bestemt på at hun aldri skulle spise på. Men når vi er her, er ofte den beste maten nettopp der. Når vi krysset grensa til Laos og satt time etter time på en trang elvebåt i ingenmannsland, bare jungel og små landsbyer, fikk jeg tid til å tenke, tenke på hvor innmari heldig jeg er som kan reise med familien min på en slik tur, så langt unna alt der hjemme - Så annerledes det er her, men samtidig så likt. Jeg koste meg i mine egne tanker der på båten.

Jeg merker at familien har kommet i en annen modus nå, her i Luang Prabang. Ikke like stort behov for å explore. Kanskje det mest er vi voksne som begynte å bli litt slitne. Det har vært behov for å roe ned, og Luang Prabang er den nydligste by du kan tenke deg å roe ned i. Kanskje også fordi den er litt vestlig i sitt franske preg. En fantastisk rolig og gemyttlig stemning her, og selve byen med fjellene rundt er svært pen. Ikke uten grunn at den er på verdensarvlista.

Vi har besluttet å utvide oppholdet i Luang Prabang til en hel uke, og isteden for å busse to dager til hovedstaden Vientiane, tar vi fly direkte til Siem Reap i Kambodsja (Angor Wat). Vi trenger denne hvileuka for å lade batteriene. Kambodsja tror jeg blir mer hardt arbeid. Mye korrupsjon og noe annet folkeslag, og vi legger opp til mye reising. - To fulle dager i Angkor Wat ruinene - deretter båtreise til hovedstaden Phnom Penh - en dag sightseeing - deretter tog eller buss til Sihanoukville, en kystby i vest - for deretter buss opp til Thailandsgrensa og videre opp til ferga til Koh Chang. Neste gang vi skal slappe av igjen, blir på øya Koh Chang, øst i Thailand. Der blir vi i ni dager for å bare å nyte dagene, snorkle og bade. Vi har en alternativ plan med kortere reiserute, men vi får komme oss til Kambodsja og få oss litt mer informasjon før vi tar beslutning. Herlig og kunne tilpasse litt undervegs.

-Lars-

Jeg smelter vekk

Dagen startet seint.

Vi har vært på museet her i Luang Prabang. Det var det gamle palasset til kongen. For LP var jo hovedstaden her i landet, før den ble Vientiane. For å komme inn på museet, måtte vi dekke oss til; ikke gå i for korte klær, som i templer. Dette var nytt.





Vi var også innom et fotogalleri og et tempel under oppussing. Gull, gull, gull... Når man går rundt i museer og templer som disse, får man dollartegn i øynene. Selv blant masse fattige folk, står det store, mektige, gylne templer og palasser.

På kvelden, klokka halv sju, dro jeg, mamma og pappa på en forestilling; Laos "ballett/" dans. Dette var virkelig en spesiell opplevelse. Menn med masker og kvinner med store hodesmykker som danser en historie uten mening. Dans, som i folk som beveger hendene og føttene i sakte bevegelser. Og tar bevegelsene helt ut til fingerspissene.

Mine tanker om byen.. Og litt om dagen i går:
Luang Prabang er en by å anbefale. Det er en turistby, da. Veldig tilrettelagt for turister. Byen viser ikke hvordan resten av Laos er. Men likevel; det er en slappe-av-by. En by for.. harmoni. Byen ligger også på UNESCO's verdensarv-liste.

Da jeg, mamma og pappa gikk på toppen av "fjellet" i går tidlig, kunne vi se ut over hele byen. Det var virkelig et flott syn. Det er en utrolig grønn by, med palmer, trær, blomster, busker og sommerfugler over alt. Helt ulik noen annen by jeg har vært i.

Fossen vi var på i går er også å anbefale. Veldig vakkert der. Jeg og pappa gikk en tur gjennom "jungelen" (tilrettelagt)- opp til toppen av fossen. Der var det helt utrolig. Man gikk på steiner som formet en slags naturlig sti, med vann opp til anklene. Utsikt var det også. Det var en plass jeg ikke ville gå fra.

I morgen skal vi stå opp tidlig for å gå oss en tur til det kjente tempelet i området. Det må jo gjøres. Men da må man ha litt søvn også. Ferie er slitsomt.


- Stine

To Waterfall

Lars,Elin og Stine(Marie lå og sov) gikk ut 5.30 for og se på munke-vandringen med som cirka 200 munker, det satt ganske mange damer langs veien og ga alle de 200 munkene ris. De sier at det var et fantastisk syn så i morgen skal jeg også se på dem.

Etter på gikk de en 3 og en halv timers tur og spiste frokost(mens Marie sov fortsatt)

Klokken 12.00 tok vi en bil til Kuang Si Waterfall, Luang Prabang, LAOS. Dær badet vi og koste oss. Marie og Lars hoppet fra 4 meters høyt vannfall, litt scary :O

Stine og Lars gikk opp på toppen av vannfallet, helt litt over kan jeg nå si, de sier at det er fantastisk utsikt dær.Snart så skal vi gå og spise middag, vi aner ikke hvor.

For det er nye overaskelser hver dag, med forskjelige smaker :-)

- Marie -

Munkevandring i morgengry

Halvseks om morgenen begynner alle munkene, ca 200 av dem på rekke og rad,
sin vandring gjennom bygatene for å få allmisse, dvs en liten neve ris. De går
en fast rute, bl.a. rett utenfor hotellet vårt. Hver troende som ønsker det,
sitter å kne, og gir hver eneste munk en liten neve ris i skåla hans. Et herlig
skue. Munker i orange kapper og paraply er en fast del av bybildet. Det samme er
løse høner og haner. Disse finnes overalt, også i hagen på hotellet
vårt.

-Lars-

På kokkekurs i Luang Prabang, Laos

Idag har hele familien jobbet for føden. Vi har vært på kokkekurs og lært å lage laotisk mat på restauranten "Tamnak Lao Restaurant."

Dagen startet med en tur til markedet der ingrediensene til dagens måltider ble innkjøpt. Mange fine farger, noen gode lukter og noen ikke fullt så gode lukter. Kjøtt og fisk selges over disk uten noen muligheter for kjøling, i 35 gr. og med fluer i lufta ser dette ut som en utfordring for magen... Ellers bugner det av grønnsaker, urter, frukt og krydder - det er et flott syn.

Kokkene Leng Lee og Phia Yang viste oss tilsammen 7 retter der vi skulle velge 5 retter å lage, to lunsjretter og tre middagsretter med navn som Feu Khua, Oh Padek og Khua Maak Kheua Gap Moo - i tillegg chilipastaen "jeowbong" og "sticky rice".

Til tider var det litt vanskelig å forstå kokkene, de greier ikke å si R - så lemongrass blir til lemonglass, spring onion til spling onion og coriander til coliandel. Med litt humor og latter går det greit. Da er det fint å ha fått utdelt en kokebok vi kan støtte oss til når vi skal starte kokkeleringen.

"Now you can cook" sa kokken og jeg følte meg litt som å være med i et kokkeprogram på TV, ala Masterchef eller Ramseys kitchen.

Så var det å håndtere uvant gassbluss og veldig varm wok. Alt går fort og vi fant fort ut at det er viktg å ha alt ferdig i små skåler før woken ble fyrt opp. Det ble nydelig mat med mange smaker, både sterkt og ikke så sterkt. Det ble selvfølgelig alt for mye til at vi greide å spise opp mer enn halvparten. Etter kurs fra kl. 10 til kl- 4 dro vi mette og svette hjem til hotellet for en dusj og en høneblund. Tror vi skal greie å lage rettene når vi kommer hjem så det kan hende det blir laotisk kveld når vi kommer hjem...

-Elin