Daffedag

(Skrevet 25.07.10)

Dette var nok en av disse, tror jeg. Har blitt mange av dem. Det er baade bra, - og litt trist. Vi sloser jo bort tiden vaar. Men de trengs. For vi blir slitne av en saa lang ferie. Men vi er utrolig heldige. Dette er virkelig en ferie aa huske.

- Stine

Snorkletur. "Jeg vil gjore det igjen!"

Og hvilken dato var dette?

Baaten gikk fra samme fiskelandsby som pappa og Marie dro med motorsykkel til. Baatturen varte i ca 1,5 timer, og baatmannskapet var veldig hyggelig. De tullet rundt, gikk rundt med vann, og brydde seg om oss. De var med oss ut i vannet, og var alltid rundt oss med livvester for aa passe paa at alt gikk som det skulle. Vi kunne tilogmed faa oss baatsyketabletter. (Og enten paa grunn av denne eller paa grunn av for lite sovn, duppesov jeg paa veien.) I lopet av dagen fikk vi ogsaa en del "snacks"; frukt osv; og en stor lunsj.




Turen skulle gaa innom fire oyer. Og vi skulle vaere paa hver ca en time. Og det var ogsa fire konkurrerende baatselskaper som tok den samme turen. Men vi hadde den beste baaten, mohaha. Den dro fra alle de andre. Paa den forste oya var egentlig alle litt stressa. Det var mye aa passe paa. Jeg, Marie og mamma hadde saa aa si nesten aldri snorklet for. Dessuten lakk maska mi og det var ingen plasser aa plante fottene paa. Det var ikke saa mye aa se der heller.

Den andre oya var helt fantastisk. Da hadde vi paa oss svommefotter (som vi hadde leid en annen plass), og det gjorde alt mye lettere. Dessuten hadde vi blitt mer vant til selve snorkle-ideen. Det var utrolig mye aa se, utrolig mye liv. Det var koraller, fisker, skjell, sjorpolser, kraakeboller og alt man egentlig forventer seg. Selv om vi ikke saa saa mange forskjellige farger paa fiskene, saa var det veldig eksotisk. Selvlysende koraller/svamper, vett.

Paa de andre oyene var det ikke saa veldig mye aa se. Der var det mest strand.

Dette var en helt utrolig opplevelse. Det var absolutt noe jeg hadde lyst til aa gjore igjen. Men saa viste det seg at dette var den siste dagen med fint nok vaer til aa vaere ute paa sjoen. Naa (dato i dag: 25.07.10) er det piskende regn, vind, overskya og store, hoye bolger som skyller alt mulig rart inn paa stranda, og gjor det vanskelig aa gaa der paa kvelden, da stranda er saa smal. Daa ser det ut som om det ikke blir flere snorkleturer. Men dette er absolutt et vakkert minne. Noe helt annet enn aa snorkle i f.eks. Spania. Hvis jeg kommer tilbake en dag, skal jeg snorkle. Definitivt.

- Stine

Motorsykkelturen til Marie og Lars

Jeg og pappa var paa motorsykkeltur til en fiskelandsby.Vi ble borte noen par timer, det er veldig fint og sitte paa en motorsykkel og kune se naturen. Jeg likte meg ikke helt da, det foltes som om jeg hadde en flodhest paa hodet,men ikke bokstavelig talt da, jeg hadde et flodhest hode forran, og en flodhest bakom. (Paa hjelmen)

Påkrevd sikkerhetsutstyr i Thailand: Plastdress og eggeskall.


Vi kjopte kylling-spyd paa tilbake turen, naar vi kom hjem, var ingen i noen av rommene saa, saa vi at det var en lapp der

Til Marie & Lars
Er paa stor-bassenget
Hilsen Elin & Stine

Saa saan ble den motorsykkelturen da.

-Marie

(Tror dette var den tjueforste. Er ikke sikker. Hvor idiotisk er ikke det? Jeg har glemt datoer paa naar ting skjer. Har hatt for mange daffedager. - Stine)

Koh Chang - slaraffenliv

Vi visste at vi dro i regntiden, og at øya Koh Chang lå i et utsatt område, men vi hadde ikke regna med å starte ferien på paradisøya med to dager der det bøtter ned hele dagen. Om været blir slik resten av ferien, hjelper det ikke med palmer og lange strender. Vi reiste inn i Thailand én dag tidligere enn beregnet, og måtte prøve å få rommene våre tidligere enn bestilt, men paradishotellet vårt var fullt i vår prisklasse. Jeg huska å ha sett et OK sted på internett tidligere, som ikke var langt unna. Ringte derfor og bestilte to rom til oss uten å sjekke ut nærmere. Plassen var sikkert fin den for 35 år siden, da en eller annen hippi etablerte stedet. Siden har lite skjedd. Det regna gjennom taket og vegger og sengetøy var fulle av mugg. Vi gadd ikke å leite etter ny plass for bare ei natt, og det gikk bra, om enn med noe lite søvn. Paradis meg langt inn i fuggelkassa.

Nå har vi sløva et par dager til, og været har bare blitt bedre og bedre. Øya viser seg faktsik å være ei paradisøy. Tropisk regnskog, lange strender, og avslappet stemning. Siden vi er utenom høysesongen, er det ikke så mye folk heller. Regntid, hva er det? "Resortet" vårt, hvor vi nå leier to små bugalows, er kjempefint, beste på denne delen av øya i alle fall. Kjempeflott badeanlegg, og flust med tjenere, gartnere, etc, etc. Om du trenger å låne en paraply, er det bare å ringe så bringer dem. Om du er stappmett etter middagen, er det bare å sette seg i "golfbilen" så kjører de deg hjem. Har fått lånt en DVD spiller også, så nå er det nesten som hjemme. Dagene sløves på stranden eller ved bassenget, så det er ikke så mye å skrive om lenger. Sjøen er så varm at du ikke merker du går ut i, det er ca 32 grader i lufta og høy luftfuktightet, så sløving er helt greit. Nå er vi fire fine rosa griser som har fått alt for mye sol g nyter andre del av ferien.

-Lars

Ferge er vi vant til fra Fosen

Rock Sand Beach Resort - hippi ay ay

Marie foran bugalowen hennes og Stines

Reisedag + Strand

Båten gikk klokken 10.00 og vi tok en taxi kl. 09.15 tok ca 30 min da
Så ble det en båt-tur i 45 minutter, Stine var veldig dårlig i magen på starten av dagen, men ble bedre lengere ut på dagen.
Når vi kom fram var det bare smokk inn i bilen, men på veien ble det nå veldig bratte oppover-bakker og nedover-bakker, bra med firehjulstrekker:-)

Når vi kom fram til hotellet(guest-houset) merket vi at det akuratt ikke var 1-klasses hotel da, men håper på det i morgen.
Drypper fra taket ned i sengen på rommet til mamma & pappa ,så vi måtte be de fikse det
Vi gikk nå oss en tur på stranden for og skjekke hvor hotellet i morgen var, men mamma sa ' der er det ' men vi hørte ikke på det og gikk hele stranden nedover, og det viste seg at hun hadde rett.
Så gikk vi nå tilbake tok på oss badetøyet og sprang ut i det varme hav-vannet, der var vi nå i noen timer.

Så nå sitter vi nå på resturanten på hotelet(hadde tenkt og spise en annen plass, men vannet er for høyt) Ser ut på lynet alle sitter og leser, mens jeg håper vi skal bestille mat snart, men skal nå lese litt nå da.

(Bilder kommer litt senere)

-Marie-

Fattigdom og nød

Torsdag 15.juli

Det går ikke an å reise i Kambodsja uten å bli konfrontert med landets nære brutale histore, og dagens fattigdom og nød. Dagen ga sterke inntrykk på flere måter og vi har behov for å reflektere for å rydde hodet. Det er viktig å oppleve både by og land for å få et nogenlunde helhetlig inntrykk av et land. Vi er bare i seks dager i Kambodsja, så det er begrenset hva vi får med oss. Men med oppstart i turistbyen Siem Reap, videre på den lange båtreisen til Battambang, som er nest største by i Kambodsja, og avslutningsvis en lang dagstur på landsbygda, har gitt OK oversikt og sterke inntrykk.

På 70-tallet drepte Røde Khmer regimet flere millioner sivile mennesker, og de med høy utdannelse var spesielt utsatt. Landets valuta ble lagt ned. Alt i den gode hensikt for kommunismen. Resultatet er et land med mye nød og fattigdom, svært høy arbeidsledighet (30 til 40%), og mye korrupsjon. Inn i mellom fattigdommen ser vi enkelte lukseriøse hus og store dyre SUV'er. Godene er svært skjevt fordelt, og vegen til velstand er lang.

"Landet har begynt å legge til rette for utdannelse, men selv om du skaffer deg utdannelse, er det svært vanskelig å få jobb ", sier respsjonisten på hotellet. "Du må ha anbefalinger, og du må jobbe hardt."

Her har vi selv sett få mennesker som jobber hardt i vestlig forstand. Det vi ser er at de som jobber, jobber lenge og at svært mange jobber går ut på å vente på en eller annen måte. Jobber der du venter mesteparten av dagen på kunder, venter på avlingen, venter på at en liten fisk skal bite på kroken, venter som vakt, vente, vente, vente. Hvordan bygge velstand basert på at store deler av de som arbeider venter, og der "alle" med høyere utdannelse er drept? Mens alle venter på jobb eller er i arbeidsledighet, står husene til forfall, søppla flyter, det er møkkete og fælt de fleste steder. Ikke for at de ikke har tid til å gjøre noe med det, men disse tingene betyr vel ikke så mye, når de grunnleggende behovene ikke er tilfredstilt. På landsbygda er ca halvparten av husene "styltehus" med matter av flettet bambus som vegger og gulv, og bananblader eller bølgeblikk som tak. På flere hus er mattene gamle og utslitt, selv om det nesten ikke koster noe å reparere.

Men alllikevel er ikke alt dårlig. De siste få årene har mye skjedd, vegene oppgraderes, og det bygges skoler, barnehjem, og sykehus, og det legges mer til rette for turisme som inntektskilde. Det er demokrati og valgordning i Kambodsja. Landet har 10 til 20 partier, men det er bare ett parti (Cambodian Peoples Party) som er stort nok til å danne regjering. Dette gjør at det bare er ca 40% som gidder å stemme. Dessuten er det hvis flere av de "gamle" Røde Kmer som fortsatt er med i partiet - vet ikke hvordan dette påvirker landet? Landet er satt flere tiår tilbake på grunn av krigene på 70- tallet og er idag et av Asias fattigste land. Korrupsjonen og den store skjevfordelingen må til livs for å få fart på landet igjen.

Det er tigging i landet, men ikke mye. Spesielt er det barn og lemlestede som tigger. På restauranten vi spiste middag på, The White Rose, tok sultne gatebarn middagsrestene fra tallerkene våre straks vi var ferdig, og til betjeningens fulle aksept. Det var også helt vanlig blandt dem og sniffe lim, eller et eller annet, i plastposer rett utenfor samme restaurant. Det er vanskelig å beskrive opplevelsen, men hendelsen ga sterke blandede følelser.

Det er både fint og vanskelig å reise som "millionær" i fattige land - vi har så mye og de har så lite og det er vanskelig å vite hvordan man skal reagere eller hjelpe. Det føles feil å betale så lite som vi gjør for hotell og mat og andre varer. Hørte på TV at arbeiderne på en tekstilfabrikk streiket for å få hevet månedslønna fra 56 $ til 60$ ( ja, du leser riktig). På landsbygda så vi fattigdom men som vi allikevel ikke opplevde som nød. De levde et enkelt og (for oss) primitivt liv av selvdyrket ris, grønnsaker og frukt, noen høner og griser og ett par okser til å pløye jorda. De virker glade og fornøyde med livet, smiler og er nysgjerrige og vil ha kontakt. For oss derimot er det som å bli satt tilbake til en annen tid, slik jordbruk ble drevet i Norge for hundre år siden. For de som bor i byen og ikke har inntekt eller jobb, opplevde vi at fattigdom er lik nød. De er hele tiden avhengig av penger og mat fra andre, og sosiale velferdsordninger finnes ikke på samme måte som i Norge.

Folk er veldig imøtekommende, og Kambodsja er et gjestfritt og hyggelig land å reise i, så lenge du klarer å forholde deg til fattigdommen og at alt er møkkete. Vi var på en heldags tur med tuc tuc (100 cc motorsykkel med fire seters henger). Sjåføren vår tar kveldsskole med engelsk for å kunne være guide og sjåfør i ett. Dette gir flere kunder og bedre betaling. Han kjørte oss på en fin runde, der vi tok småvegene mellom landsbyer, risåkre og fruktplantasjer. Naturen her er fantastisk. Provinsen her kalles Kambodsjas risbolle. Overalt hvor vi kommer på turen, smiler, vinker, og roper alle ungene, også en del voksne. Vi "langnesene" er nok en eksotisk avkobling.


Fredag 15. juli Reisedag

I dag forlot vi Kambodsja gjennom en bitte liten grensestasjon ned mot Trat, som ligger rett innenfor paradisøya vi skal feriere de siste dagene på, Koh Chang - Elefantøya.
Det er som å komme tilbake til Norge igjen. Brede gater og reinere. Markedene presenterer maten som delikatesser, og ikke bare som råvarer. ---------- Litt overdrevet det med Norge da, men det skjønner dere sikkert.

- Elin & Lars -

Battambang - etter ei regnskur. Stort sett små motorsykler

Her leveres is til drinkene pr lastebil

Ikke uvanlig transportmiddel på bygda

Klin kokkos

Standard bolig på bygda

Ris

Båttur fra Siem Reap til Battambang- helt spesielt

WARNING, WARNING: Before you read this, please know that it can take some time.. Men jeg følte dagen fortjente et langt innlegg.

Summary: Båttur fra Siem Reap til Battambang. Flytende landsbyer. Skranglende båt. Solbrent.

13.07.10, klokka 13:00
Elva er så smal nå at greinene på bredden pisker oss i ansiktet. Motorduren er en konstant rumling i bakgrunnen, og sola griller bleikfiskene. Når sjåføren gir mer gass, rusker en herlig vind oss i håret, men med vinden kommer også en enda høyere rumling. Båten vi sitter i brøyter seg gjennom det grumsete vannet, og spyr bølger som får mindre båter til å hoppe. De lokale barna smiler bredt og vinker til oss mens de hyler alt de orker.

Vi sitter på båten som går fra Siem Reap til Battambang. Turen startet ikke så lovende; med en fullstoppa buss klokka seks om morgenen, 17 personer i minibuss beregna på 11; med en elv så grunn at skroget skraper borti bunnen, og det trengs stakehjelp for at vi skal rikke oss framover; med full stopp midt på innsjøen, vi gikk visst på grunn der også. Men etter hvert kom vi oss da i gang, om enn ganske så sakte. Det ble en og annen stopp til… En av dem innebar at en av mannskapet sto i vannet og slo på propellen med en slegge. Toyotarattet ble også dratt litt i hjel.

Nå har vi akkurat rundet en sving i elva, og kommer inn i en liten landsby her ved elva. Husene ligger på land. Vel, ja, det er vel egentlig nokså normalt, men dette er annerledes. Dette er (eller skal være) en av de mange flytende landsbyene vi har kjørt forbi. Men denne er stranda. Det er ikke nok vann i elva. Regntida lar vente på seg.

Hva er en flytende landsby? Husene er enten plassert på en slags tre/bambusflåte, eller så er de bare båter med tak på, og mer ei huslig innredning. Menneskene som bor her lever som alle andre, med vanlige klær osv, men primitivt. Ikke så stor synlig nød her selv om det ikke er så lenge siden krigens slutt, og selv om de bor som de bor. De har da flytende skoler, vann, mat, hus, familie… Griser, ender og høns går rundt på breddene eller på egne flåter. Vannbøfler kan sees. Men det virker som de har et annet syn på hygiene. Søppel flyter rundt, og barna bader i samme vann som kloakkvannet.

Og så snegler vi oss videre rundt svingene. Kambodsjanerne ser nysgjerrig, litt skeptisk, på oss fra småbåtene de padler rundt i. De stirrer. Vi er aper nå.

Denne turen skulle visst vare fem timer, den, i følge fyren på det overprisa reisebyrået vi var hos. Men nå er klokka fem på halv to, og vi har holdt på i omtrent 6,5 timer. Det er fortsatt langt igjen. Dessuten er det harde seter.

Vi er i ingenmannsland. Det betyr at man kan se mye hvis man har øynene åpne og følger med. Man trenger ikke være noen hauk. Fugler, insekter, planter, dyr, landskap, hus, båter, glis… + en og annen tyggispakke eller plastpose i vannet. (Vannet som fungerer både som kloakk og badevann, matvann og søppelbøtte, transport”middel” og livskilde… Jeg ville ikke badet der for å si det sånn. (Men det er jo ei elv, så de flyter jo nedover- sant?).)

Svetten siler. Hodet banker. Ørene druknes av motorlyd. Øynene trenger sårt hvile. Søvn! Søvn? Det er det ikke enkelt å få på disse harde setene. (Vi fikk de beste setene, haha, vi satt oss fremst.) Skuldra til pappa er heller ikke så god. Selv om vi sitter stille, er dette slitsomt. Vann er viktig. Jeg glemmer det, men det er virkelig viktig.

Apropos slitsomt. Han som kjører. Han må være sliten, han. Mye å passe på. Han må…

1) Manøvrere dette lange skranglete kadaveret av en båt i trange svinger.

2) Kjempe med et esel av et ratt.

3) Passe på hvor han kjører, så vi ikke går på grunn (igjen.) Konstant overvåkenhet.

4) Slipp av og på lokale som har vært på handletur.

5) Passe på at han ikke kjører på/ drukner småbåter. ”Senk farten, barn leker.”

6) Dukke ned i ”maskinrommet” hvert andre minutt for å fikse noe.

7) Snakke khmer. Det høres utrolig vanskelig ut.

Stakar mannen med dårlig båt.

Men tilbake til disse flytende landsbyene. De er et underlig skue (på godt norsk.) Helt… rart. Sært, som man gjerne sier. Spesielt. Men likevel helt normalt.

Som du kanskje har fått med deg; vi drar ikke til Pnom Penh. Båten din gikk visst ikke fordi vannet var for grunt (kremt, kremt)- i innsjøen altså. Dessuten ble tiden for liten hvis vi skulle tatt den ruta. Men denne ruta er jeg også fornøyd med. Den blir fin. Vi har ikke helt bestemt oss for hvor mange dager vi skal være i BB. 2-3 dager, kanskje. 2?

Denne turen er veldig spesiell. Ikke negativt. Jeg er positivt overraska. Dette er faktisk mer spesielt enn Mekongelv-turen. Jeg får nå bare nyte resten av turen- for dette er noe man ikke ser hver dag. Flytende landsbyer- hva er det for noe rart, da?

… Klokka 23:00.

Jeg er trøtt, jeg. Nå har jeg akkurat sittet og skrevet over fra slurveskrifta mi i notisblokka, og over hit. Men dagen var jo ikke ferdig der jeg avslutta den. Vi var fremme her i BB ca klokka halv fem. Rundt 10 timer i båt da altså. Og etter ti timer i båt, er du ganske ør i hodet. Ikke helt mottakelig for folk som står absolutt overalt der du går av, roper, og spør, sier madam, lady, miss” osv, osv, og prøver å ta bagasjen din. Roper om du vil ha tuk-tuk. Mens du bare prøver å få samla bagasjen og fått deg opp den ekle smale trappa der alle står. Rett og slett kaos. Bare om å gjøre å riste på hodet, smile, og si ”no, thank you” mange nok ganger.

Etter at vi var trygt plassert i en tuk-tuk, og kjørt til hotellet Seng Hout Hotel, fått sjekka inn og gjort nødvendige ting, dro vi opp på takterassen og tok oss en herlig dusj i regnværet. Endelig kom regnet! Vi har bare levd med overskya disse ukene, og endelig kom en skikkelig regnskyll. Forfriskende. Men vi ble jo gjennomvåte så klart.

Da vi satt ved middagsbordet, kom ei dame bort til oss og sa at hun skrev for reiseguidebøkene ”Rough guides.” Hun snakket vi med i et par minutt. Hun fortalte at det bare i de siste årene har vært turister her til lands. Og først i år har hun sett familier i Battambang. Men… Marie ville bare hjem og sove. Det gjør hun nå også. Og jeg får vel gjøre det jeg også. Får håpe solbrentheten min leger seg over natta.

Virkelig spesiell dag. Enda en. Og så er vi ganske mye over halvveis i ferien også. De neste ukene kommer til å gå fort.

- Stine

Det var vill jubel blandt ungene når "ferga" kom forbi.




Når svingene ble for brå, måtte det styrehjelp til på fordekket.

Er dette det lokale partikontoret tro?

Disse var det mange av.