Dag 1 i Luang Prabang: Slappe-av-dag

Dagen i dag brukes på å slappe av, og gjøre andre småting. For eksempel det jeg gjør nå. Legger inn bilder på innlegg der det ikke er noen. Så du kan nå etterhvert se flere bilder på de tre siste bildene.

Luang Prabang er en veldig koselig by. Virkelig verdt all reisinga. En fin plass å slappe av på. Selv om vi ikke har gjort annet enn å sittet på rumpa i to dager, så er reising slitsomt. Byen har store preg av turisme og Frankrike. (Tidligere okkupert av dem.) Det er faktisk mer turistvennlig her enn i Chiang Mai.

Vi bor på "Villa Chitdara," (selv om det ikke heter 'Villa,' det heter 'Guesthouse.') Det er rent og pent her, med fine rom, god air-con (vi fryser faktisk om natta), osv. Søt hage.

Senere i dag skal vi på spa.

- Stine

"Et fint malt bilde"

PÅ BÅTEN:

Det har da blitt to 6-timers turer da. Det var en 'hard-seat’ båt i dag da, så vi satte oss på gulvet foran. Men det er jo veldig fin natur rundt elven. Av og til når du ser ut så ligner det på at det er et veldig fint malt bilde.

Men tiden går sakte når man ikke greier å sove så veldig mye.

Båten skulle gå klokken 09.00 men gikk 09.45 så vi kommer frem i 4 tiden da, men hvis man har en bok, noe å høre på og en pute så går det da greit. Det blir ganske varmt inni båten når det er så mange mennesker der, selv om det er vindu.

Gjestehuset vi var på var bra, men det ble veldig varmt innpå rommet, det var ikke ’air-condition,' men en vifte oppi taket. Vi kjøpte mat på gjestehuset, men ble litt for mye.

OM KVELDEN:

Vi trodde vi skulle komme fram 16.00, men kom fram klokka 17.15. Det ble skikkelig varmt, jeg trodde vi skulle komme tideligere fram, vi dro forbi mange båtplasser, men stoppet ikke på de plassene. For jeg trodde jo at vi skulle stoppe på en av dem. Så jeg ble litt sånn ’’skal vi ikke stoppe hær heller?’’

- Marie

Reise fra Chiang Saen i Thailand til Pak Beng i Laos

Før reisa:
Dette blir en lang reisedag. Vi skal krysse grensen til Laos, og reise med slowboat, en elvebåt, på selveste Mekongelven, livsnerven i Asia som går fra Kina til Sør-Vietnam. Dette var en helt fjern idé når vi begynte å planlegge turen. Hva med å reise inn i Laos på Mekongelven! Er det mulig? Nå er det en realitet. Vi skal reise i to dager på en lang og smal gammel fraktbåt, som er gjort om til å transportere folk, for det meste backpackere. 80 stykker stuver de inn på båten

Båten går forresten fra Chiang Kongh, så vi blir kjørt fra hotellet med den samme minibussen som i går. Avgang: klokka åtte. Vi står opp seks. Denne veien skal visst ha mye fin natur.

Etter reisa:
Mekongelven snor seg gjennom vill jungel og høye fjell på begge sider. Det er en helt fantastisk natur, som vi ikke hadde fått tilgang til på annen måte. Elva er både bred og doven, og smal, grunn, og heftig. Det er mye stein og fjell som lurer under vannflata, så styrmannen må passe på. Flere steder dukker det opp små landsbyer av bambushus, unger leker i vannet og de voksne er ute og sjekker garnene for fisk med de smale tømmerstokklignende båtene sine. Der stopper båten kanskje inntil bredden for å slippe av de lokale.

Vi har lagt oss til på et guesthouse i Pak Beng, halvveis til målet, som er Luang Prabang, den tidligere hovedstaden i Laos. Pak Beng er stort sett ei gate. Overnattingen er enkel, men helt og pent. 40 kroner natta for et dobbeltrom. Kan ikke være mye å leve av. I morgen blir det tidlig opp for å sikre seg en sitteplass, da halvparten må sitte på gulvet.

AD: Trodde 40 kr var lite. Hørte noen som hadde natta for 10 kr for et dobbeltrom.

Det var mange slike små "landsbyer" i jungelen ved elven.

Utsikten fra hotelbalkongen.

- Lars

Andre dag i Chiang Saen

Klokka er kvart på ti om kvelden, og jeg plages av masse insekter og myggstikk. De myggene nedi her er virkelig sultne. Og det er de mange løshundene og -kattene her også. Er så mange av dem.

Dagen i dag startet med en kjedelig engelsk frokost. Toast. Den fortsatte klokka ni med en sightseeing tur rundt i denne lille byen. Vi ble kjørt rundt i en kul elektrisk bil, og guidet av selveste hotelleieren. Vi stoppet bla. ved noen templer og et marked. Der kjøpte vi masse god, "ukjent" frukt. Koster jo ingenting



Utenfor tempelet satte folk opp lange, pyntede pinner for at familien skulle få et langt liv.








Deretter gikk turen videre med egen minibuss med sjåfør. Først; til "The golden triangle," en skikkelig turistfelle. Ikke noe særlig spesielt med plassen, egentlig. Men plassen er jo kjent fordi det er der grensene til Laos, Thailand og Myanmar (Burma) møtes. Vi måtte jo selvfølgelig ta noen turistbilder:











Etter det dro vi til Opium-museet. Eller "The Hall of Opium." Et skikkelig godt opplegg som anbefales. Det var dessverre ikke lov å ta bilder der inne, men det var en stor opplevelse. I løpet av ca 1,5-2 timer, fikk vi med oss den lange og.. harde historien til opium. Vi fikk se hva det gjorde mot folkeslag, mot mennesker, mot samfunn... Dette får man se i en god miks av bilder, filmer, lyd, "sansing," utstillinger. En veldig sterk opplevelse som fikk i alle fall meg til å tenke.

Dette er et fint sitat som sto på en vegg der inne:

"Our greatest glory is not in never falling, but in rising every time we
fall."
- Confucius (kinesisk filosof)

Etter det dro vi opp til tempelet "Rong Khun temple," også kjent som "The White temple." Det er et helt hvitt tempel som ligger i Chiang Rai, ca en time unna Chiang Saen. Vi tror dette er et ganske nytt tempel. Det så ut som om det holdt på å bli bygget, og dessuten holdt folk på å male inni. Dette var et helt annet tempel enn noe annet jeg har sett før. (Kunne ikke ta bilder her heller.) Malingene var veldig moderne. På den ene veggen var temaet "Lidelse," tror jeg. Det moderne. For det var malt mobiltelefoner, batman, klokker, og til og med noe fra avatar der. Veggene ble lysere og lysere før det endte i veggen ovenfor "Lidelse-veggen." Der var "Buddha-veggen." Der var det helt rent utenom Buddha-figuren. På veggene var det også malt mennesker i båter som dro fra lidelsen til Buddha. Dette var også temaet til selve tempelbygningen. Noe helt spesielt.

Vi dro også til en "Monkey"-grotte. Det var ville apekatter rundt der, og munker i oransje kapper. En lang trapp ledet opp til en grotte. Der inne var det mørkt. Og det luktet stramt. Men pappa hadde heldigvis med en lommelykt. Vi fant ut at det var en buddha-statue ++ inni grotten. Var også endel flaggermus. Spesielt.

Maten spiste vi på en "Gate-restaurant." Maten kostet til sammen 115 baht = 23 kroner. Utrolig.

Hjemturen dro gjennom et kjempefint landskap. Litt mer "landevei-aktig."

Nå må jeg legge meg. Skal opp 6 i morgen for å dra til plassen vi skal ta båt til Luang Prabang, fra.

- Stine

Første dag i Chiang Saen

Byebye Yantarasri, goddag River Hill Hotel. Hadet vakre oase, hallo.. hotell.

I dag har vi sittet 4 timer i buss. God buss med air-con, og god service. Vi betalte ca 40 kr hver, og fikk både vann og litt snacks, våtservietter og transport. Fortsatt helt utrolig hvor billig det er her. Eller; hvor dyrt det er i Norge.

Her i Chiang Saen er det mye roligere enn i Chiang Mai. I CM var det byliv, her er det mer.. landlig. Og dessuten er det kaldere her. Og Mekong-elva renner ikke langt fra oss. Det er koselig her. Men alt er ikke lenger oversatt til engelsk. Vi burde lært oss thai.

Her skal vi være i morgen, og så drar vi videre til Luang Prabang. Etter det er vi ikke helt sikre. Vi har visst ikke reservert hotel i LP heller..

Middagen i dag var noe helt annerledes enn noe vi har prøvd før. Vi kom forbi en plass der det satt mange thaier, og da bestemte vi oss for bare å prøve det ut.

Det var et langt bord der du kunne plukke deg forskjellige rå ting. Deretter la du disse på din egen lille grill. Var også vann langs kanten der du kunne koke grønnsaker og nudler. Vi fikk litt hjelp til å forstå dette av servitøren. Først skjønte vi ingenting, haha. Sånn var det også med desserten. Vi gjorde visst alt feil, så hun tok regien og viste oss hvordan det skulle gjøres. Bare koselig det.

I morgen skal vi vel på en rundtur i byen ++.

Selvom jeg ikke har vært i Thailand så lenge, føles det som en evighet. Og vi skal være her 4 evigheter til. Utrolig.

Nå går jeg og utforsker hotellet. Gått rykter om at det kanskje er basseng her. Whoaa.

- Stine

Femte, og siste, dag i Chiang Mai

I morgen drar vi videre til Chiang Saen med buss. Har hørt at det skal være fint landskap oppover, så jeg får vel holde øynene åpne.

Hva vi har gjort i dag, kan du vel skjønne når du ser på bildene, men jeg skal skrive litt om det naa.

Vi fikk leid oss en bil med sjaafor for dagen, damen paa hotellet ordnet med det, 1000 baht for en hel dag (200 kr), og han kjorte oss rundt. Han var veldig hyggelig, og for en gangs skyld provde ikke den som kjorte oss aa selge oss noe. Behagelig. Deilig med air-con i bilen ogsaa, var saa varmt ute.

Forst gikk turen til "Long-neck village." Den plassen har vi hort endel om av folka rundt her. Det er et omraade der forskjellige stammefolk bor. Hele opplegget er egentlig at turister for komme aa se paa hvordan de bor, og se paa tradisjonelle folkedrakter osv. Men hele historien bak dette er trist. Disse er flyktninger fra Burma (Myanmar naa) som har bodd lenge i Thailand, men som aldri har blitt akseptert som thaier.

De har ikke rettigheter. Myndighetene "dekker" for dem, politiet kan ikke ta dem for aa bo ulovlig her. Sikkert i bytte mot at de skal la turister faa se paa dem. Stammefolkene faar heller ikke lov til aa gaa utenfor omraadet sitt. Mat osv maa andre frakte til dem. Skolegang faar de bare paa den "Stammeskolen" som er der. De faar liksom ikke se noe av omverdenen, bare masse folk som kommer inn for aa se paa privatlivet deres. Men de har det likevel bedre her enn i Burma. De blir jo paa en maate tatt haand om. Sjaaforen vaar hadde spurt ei av dem om de ville flytte derfra, og hadde de tvert sagt "Nei."

Vi (eller pappa) snakket litt med ei av long-neckene som kunne godt engelsk. Hun fortalte oss om drommen hun hadde; at datteren skulle faa gaa paa skole i byen. At hun ikke trengte aa gaa med masse ringer rundt halsen. Men er det mulig for dem? Nei.

Det er som om de er fanget i sitt eget hjem. De er det. Som i et fengsel.

Noen andre som er i et fengsel, er "Monkey-school"en vi var paa, og "Tigerkingdom." Dette er ville dyr som ikke fortjener aa bo saa fanget. Forholdene paa apeskolen var ikke saa bra de heller, egentlig. Selv om apene var veldig flinke, lurer jeg paa om de blir godt behandlet.
Alle dyrene har generelt veldig liten plass aa vaere paa.

Saa totalinntrykket mitt av denne dagen er vel egentlig "Fengsel." Men likevel var det verdt turen. Jeg fikk faktisk se dette med egne oyne. Og saa er det jo en opplevelse. En stor en ogsaa. Aa se.

Vi dro ogsaa til "Handicraft village." Masse hus der vi fikk hort litt om hvordan de lagde ting (3 min), saa fikk vi se hvordan det lagde det, og saa ble vi fort videre til butikken for aa kjope. Og vi kjopte jo noe.

Jeg har faatt storre respekt for tingene vi ser i butikken naa. Saa lang tid de bruker paa saa smaa ting. Og som koster saa lite. Det er som pappa sier: "I Norge koster ikke dette lite fordi det er billig aa lage, men fordi det er billig arbeidskraft."

Fascinerende aa se hvordan de lagde ting. Prosessen. Og den silkebutikken. Whoa. Men dyrt.

Vi dro ogsaa til skredderen for siste proving. Det ble fint. :) Skredderen sender kjolene og dressen til hotellet vaart i Bangkok.

Dette ble en lang dag med mange opplevelser og inntrykk.

I morgen drar vi videre, som sagt. Kan hende vi ikke kommer til plasser med internett-tilgang, men we will be back.

Fortsatt god sommer!

- Stine

Fjerde dag i Chiang Mai

Da er hotell i Chiang Saen, på grensen til Laos, reservert. Og vi har kjøpt bussbilletter opp dit. 4 timer i buss på onsdag. Vi er heldigvis i en VIP-buss. Med Air-con og do. Men fire timer er lenge. Så jeg får vel ha med meg en god bok og musikk.

I dag har vi egentlig ikke gjort så mye. Vi har vært på hotellet og slappet av, vi har badet i bassenget. Og vi har dratt rundt med tuk-tuker og små "minibusser" i gamlebyen til og fra Wat ditt og datt, f.eks Wat Phra Singh. [Brukte egentlig det meste av dagen til aa gaa rundt for aa prove a finne noe aa skjule oss med. For du skjonner; noen av oss er veldig flinke og glemmer at vi trenger lange bukser og t-skjorter for aa gaa inn i templer. Til slutt fant vi noe; og det var 30 meter unna tempelet. Jey.]

Vanskelig å skille på "hyggelige" Thaier og hyggelige Thaier. En god del utgir seg for andre enn de de er og prøver å få oss til et eller annet sted. Dette har blitt et markedsførings/lureri, som langt overgår vestlig reklamepåvirkning. Vi må bare bøye oss i støvet. Kjenner igjen metodene fra boka Shantaram med handling fra India. Kom med en historie som er så blandet av en masse løgn og sannhet at offeret ikke klarer å skille. Hvorfor skriver jeg dette? Følg med i neste innlegg...

Da drar vi ut og spiser middag.

Første del av innlegg: - Stine (som skulle dusje.)
Andre del av innlegg: - Lars