Angkor Wat

[Jeg sitter her på båten, da. Fant ut at jeg like så godt kunne skrive for resten av dagen som ikke er lagt ut på bloggen. Dagen vi var på Angkor Wat.]

Denne dagen var det tidlig opp. Halv fem gikk vekkeklokka. Vi fikk dratt oss opp av senga, og satt oss i tuk-tuken med guiden vår. (Tuk-tukene er forresten annerledese her. Det er på en måte tilhengere med flere seter.) Vi fikk kjøpt oss inngangsbilletter, og kjørte videre til Angkor Wat, det mest kjente tempelet her. Hvis du har sett Tomb-Rider med Angelina Jolie, vet du vel hva jeg snakker om.

Soloppgangen over Angkor Wat er legendarisk. Så den skulle vi selvfølgelig se... med et hav av andre turister. Og vi, som alle andre, tok mange bilder av det kjente motivet;

Mektig syn eller hva?

Det tok 27 år og 400 000 menn å bygge dette hindu-tempelet. Men det er også halvveis buddha. (Khmer-folks religion er forvirrende. Nå er den en miks av begge disse to.)

Det er vanskelig å beskrive hvordan det føltes å gå ut på plassen foran Angkor Wat. Selv i halvsøvne, fikk jeg en følelse av... noe stort over meg. [Klokka er forresten to nå]. Du har kanskje fått den følelsen før? At du ser noe du vet er ufattelig stort, mektig, guddommelig, urgammelt.. Det foran deg er minner, ruiner, av en stor "svunnen" tid som aldri vil skje igjen. Og du vet det er stort, har vært stort, og vil forbli stort. Du vet det, men så klarer du ikke helt å fatte det. Det går ikke an å forstå. Du vet du aldri vil forstå det. Men likevel står du der med beundrende øyne og puster inn auraen av dette store. Selv i halvsøvne. For du vet at dette, dette, er spesielt det. Føl deg beæret.

Likevel får du en følelse av å forstyrre noe. Forstyrre en hvile. Ved å stå der og ta bilder, stå der og stirre. Og være en gjennomsyra turist. Men angkor-området er Kambodsjas stolthet. De tjener vel endel på turismen. Så det er vel greit.

Vi gikk selvfølgelig også inn i dette store steinmonumentet. Alt er så ufattelig svært, så vakker, så mektig. Vi fikk mye om den hinduistiske troa, og om historien. Visste du f.eks. at alle oddetall er lykkenummer, og alle partall er ulykkenummer i hinduistisk tro?

Etter en frokost dro vi videre til Angkor Thom, og den mektige labyrinten av et buddha-tempel, Bayon;

Bayon ser gamlere ut enn det er fordi kongen hadde det så travelt med å få det bygd.


En annen kjent plass vi var på, var "jungeltempelet," der røtter har tatt over templene, trær vokser på murene. Wicked.





Vi var også på endel andre templer. Trenger ikke skrive om alle. Men det var varmt.


Mye gåing denne dagen. Kanskje litt vel kjedelig for en ti-åring, men jeg synes det var fenomenalt - right? Etter en lang dag, dro vi hjem og falt pladask i senga. Der sov jeg i en time eller to.

Middagen spiste vi på "Butterflies Garden," anbefalt i Lonely Planet-boka. Skuffelse.



- Stine

Og naa er vi i Siem Reap

Da er vi i Siem Reap. Her er det varmt. Men en annen type varmt. Tror ikke regnsesongen er helt i gang her, det vitner innsjoen paa. Saa derfor er det ikke saa klamt varmt her, men det er bare varmt. Badstu-varmt uten fuktighet.

Flyet var lite. Var jo nesten ikke plass til fottene vaare, jo. Og dessuten var redningsvesten ingen vest. Det var visst den ekstra puta paa stolen. Laos Airways. Propellfly. Artig opplevelse, selv om den var braakete. Fikk ogsaa provd oss gjennom kontroll etter kontroll.. Visa, pass, bagasje. Saa mye styr det er for aa komme seg inn og ut av et land, da.

Her i Siem Reap bor vi paa "gjestehuset" Shadow of Angkor 2. Fin plass. Saa lenge vi har badebasseng, er Marie glad i alle fall. Rommene er ogsaa fine, men best med balkong som vi bytta til.

Dagen ble brukt til avslapning ved bassenget, litt ga-rundt-og-titte-ing og spising. Vi var paa "Butterflies garden"-restauranten, der det visst skal vaere masse sommerfugler. Vi saa ingen. Men vi saa en frosk. Og vi saa jo endel sommerfugler ogsaa, men de bevegde seg ikke. De var i dvale-modus, og paa-knappen var der ikke.

I morgen skal vi opp tidligere enn 5 for aa se paa soloppgangen over Angkor Wat. Det blir en opplevelse. Og jeg bor vaere vaaken da. Saa: god natt. (Klokka er kvart paa ti her)

- Stine

Dyen Sabai

Marie og pappa var ute og så på munkene i dag, mens jeg og mamma lå og sov. Resten av dagen har vi egentlig bare brukt til slappe av, gå litt rundt osv.

Og så var vi på en nydelig restaurant. Vi tok båt over elva, og gikk opp en buegang av trær. Restauranten var helt utrolig pent satt opp, med god mat, fin stemning, og jeg gikk derfra uten å ville gå. Ah... Overskrifta forteller hva restauranten heter.

I morgen drar turenvidere med fly til Siem Reap, og det mektige Angkor Wat. Det blir spennende. Siden vi ikke har pakket så mye, må vi stå opp ganske tidlig.

- Stine

Tur over bambusbro

Igår tok vi turen til en håndverkslandsby på den andre siden av elva Namkhan - Luang Prabang ligger på en halvøy mellom elvene Mekong og Namkhan. Elva ble forsert over en bambusbru, dekket var av flettet bambus og brua var litt skakk og skjev. Litt annen sikkerhetskultur i dette landet, hadde ikke holdt mål hjemme i Norge.



Vi gikk litt amok og kjøpte en del forskjellige produkter av papir og silke - fint og se hvordan og hvem som lager tingene vi kjøper. Sultne og tørste etter handlinga stoppet vi på en lokal "restaurant" der det eneste på menyen var nudelsuppe. Den kokes i en stor gryte over vedfyrt ovn med kjøttkraft og noen få kjøttbiter - grønnsaker og urter serveres på tallerken ved siden av så du selv kan ha opp i den varme suppa. Smakte deilig, og vennlige og nysgjerrige lokale damer smiler og kjenner på håret til Marie. En stor bolle nudelsuppe kostet oss 10.000 kip pr. porsjon, dvs. ca. 9 kr - billig lunsj idag. Etter lunsjen ønsket vi oss fortest mulig tilbake til hotellet for en kald dusj og avkjøling i aircon. I varmen føles det som om vi tilbakelegger lange distanser mens det i realiteten kun er noen få hundre meter, svetten siler...

På kvelden bevilger vi oss alle en runde med massaje - barna fotmassasje og vi voksne tradisjonell laomassasje, 1 time for 60.000 kip - deilig (og litt vondt).

Forresten - inntaket til videregående er klart og Stine kom inn på Malvik v.g.s.

-Elin-







Poppadu eller lefser til å ha rundt vårruller tørkes på rismatter ute på gata.

En svett gjeng som har kost seg med nudelsuppe

Til ettertanke

"I have a dream", a famous guy once said. Jeg hadde også en drøm, eller tanke, for atten år siden. Da var jeg på ryggsekktur i Asia alene i to måneder. Jeg så en familie med to barn som reise på samme måte som meg, med hver sin sekk. Da tenkte jeg at det skulle jeg også gjøre når jeg får familie. Det gikk atten år, og nå er vi her. Det er artig når noen drømmer blir til realitet. Frem til nå har turen tilfredstilt alle mine forventninger. Nå er det to uker siden vi pakka kofferter og sekker der hjemme, kvelden før avreise. Vi er mange opplevelser rikere nå, både i luksus og i slit. Vi spiser både på fine restauranter og gateboder med velsmakende wokkemat, steder som Elin på forhånd var fast bestemt på at hun aldri skulle spise på. Men når vi er her, er ofte den beste maten nettopp der. Når vi krysset grensa til Laos og satt time etter time på en trang elvebåt i ingenmannsland, bare jungel og små landsbyer, fikk jeg tid til å tenke, tenke på hvor innmari heldig jeg er som kan reise med familien min på en slik tur, så langt unna alt der hjemme - Så annerledes det er her, men samtidig så likt. Jeg koste meg i mine egne tanker der på båten.

Jeg merker at familien har kommet i en annen modus nå, her i Luang Prabang. Ikke like stort behov for å explore. Kanskje det mest er vi voksne som begynte å bli litt slitne. Det har vært behov for å roe ned, og Luang Prabang er den nydligste by du kan tenke deg å roe ned i. Kanskje også fordi den er litt vestlig i sitt franske preg. En fantastisk rolig og gemyttlig stemning her, og selve byen med fjellene rundt er svært pen. Ikke uten grunn at den er på verdensarvlista.

Vi har besluttet å utvide oppholdet i Luang Prabang til en hel uke, og isteden for å busse to dager til hovedstaden Vientiane, tar vi fly direkte til Siem Reap i Kambodsja (Angor Wat). Vi trenger denne hvileuka for å lade batteriene. Kambodsja tror jeg blir mer hardt arbeid. Mye korrupsjon og noe annet folkeslag, og vi legger opp til mye reising. - To fulle dager i Angkor Wat ruinene - deretter båtreise til hovedstaden Phnom Penh - en dag sightseeing - deretter tog eller buss til Sihanoukville, en kystby i vest - for deretter buss opp til Thailandsgrensa og videre opp til ferga til Koh Chang. Neste gang vi skal slappe av igjen, blir på øya Koh Chang, øst i Thailand. Der blir vi i ni dager for å bare å nyte dagene, snorkle og bade. Vi har en alternativ plan med kortere reiserute, men vi får komme oss til Kambodsja og få oss litt mer informasjon før vi tar beslutning. Herlig og kunne tilpasse litt undervegs.

-Lars-

Jeg smelter vekk

Dagen startet seint.

Vi har vært på museet her i Luang Prabang. Det var det gamle palasset til kongen. For LP var jo hovedstaden her i landet, før den ble Vientiane. For å komme inn på museet, måtte vi dekke oss til; ikke gå i for korte klær, som i templer. Dette var nytt.





Vi var også innom et fotogalleri og et tempel under oppussing. Gull, gull, gull... Når man går rundt i museer og templer som disse, får man dollartegn i øynene. Selv blant masse fattige folk, står det store, mektige, gylne templer og palasser.

På kvelden, klokka halv sju, dro jeg, mamma og pappa på en forestilling; Laos "ballett/" dans. Dette var virkelig en spesiell opplevelse. Menn med masker og kvinner med store hodesmykker som danser en historie uten mening. Dans, som i folk som beveger hendene og føttene i sakte bevegelser. Og tar bevegelsene helt ut til fingerspissene.

Mine tanker om byen.. Og litt om dagen i går:
Luang Prabang er en by å anbefale. Det er en turistby, da. Veldig tilrettelagt for turister. Byen viser ikke hvordan resten av Laos er. Men likevel; det er en slappe-av-by. En by for.. harmoni. Byen ligger også på UNESCO's verdensarv-liste.

Da jeg, mamma og pappa gikk på toppen av "fjellet" i går tidlig, kunne vi se ut over hele byen. Det var virkelig et flott syn. Det er en utrolig grønn by, med palmer, trær, blomster, busker og sommerfugler over alt. Helt ulik noen annen by jeg har vært i.

Fossen vi var på i går er også å anbefale. Veldig vakkert der. Jeg og pappa gikk en tur gjennom "jungelen" (tilrettelagt)- opp til toppen av fossen. Der var det helt utrolig. Man gikk på steiner som formet en slags naturlig sti, med vann opp til anklene. Utsikt var det også. Det var en plass jeg ikke ville gå fra.

I morgen skal vi stå opp tidlig for å gå oss en tur til det kjente tempelet i området. Det må jo gjøres. Men da må man ha litt søvn også. Ferie er slitsomt.


- Stine

To Waterfall

Lars,Elin og Stine(Marie lå og sov) gikk ut 5.30 for og se på munke-vandringen med som cirka 200 munker, det satt ganske mange damer langs veien og ga alle de 200 munkene ris. De sier at det var et fantastisk syn så i morgen skal jeg også se på dem.

Etter på gikk de en 3 og en halv timers tur og spiste frokost(mens Marie sov fortsatt)

Klokken 12.00 tok vi en bil til Kuang Si Waterfall, Luang Prabang, LAOS. Dær badet vi og koste oss. Marie og Lars hoppet fra 4 meters høyt vannfall, litt scary :O

Stine og Lars gikk opp på toppen av vannfallet, helt litt over kan jeg nå si, de sier at det er fantastisk utsikt dær.Snart så skal vi gå og spise middag, vi aner ikke hvor.

For det er nye overaskelser hver dag, med forskjelige smaker :-)

- Marie -

Munkevandring i morgengry

Halvseks om morgenen begynner alle munkene, ca 200 av dem på rekke og rad,
sin vandring gjennom bygatene for å få allmisse, dvs en liten neve ris. De går
en fast rute, bl.a. rett utenfor hotellet vårt. Hver troende som ønsker det,
sitter å kne, og gir hver eneste munk en liten neve ris i skåla hans. Et herlig
skue. Munker i orange kapper og paraply er en fast del av bybildet. Det samme er
løse høner og haner. Disse finnes overalt, også i hagen på hotellet
vårt.

-Lars-